På USAs nasjonaldag smeller det lydløst 133 millioner kilometer fra jorda. Romsonden Deep Impact kræsjer inn i kometen Tempel 1 den 4. juli, og kræsjet kan gi forskerne ny kunnskap om kometer - de hårete stjernene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Deep Impact-sonden vil bore seg inn i komet Tempel 1 med en fart av 36 700 kilometer i timen, og kometstoff vil sprute opp og lager et krater på noen hundre meter.
Krateret vil være et kikkehull mot kometens indre, og hva kan forskerne se? De ytre lagene av kometen har fått medfart etter hete møter med sola, men innenfor er godsakene: vellagret kometstoff fra den gangen solsystemet ble dannet.
Hvor langt er det inn til godsakene? Det er blant spørsmålene kometkrasjet kan gi svar på.
Hva er inni?
"Impactor-sonden like før den treffer Tempel-1. Illustrasjon: JPL/NASA"
Sonden som kræsjer vil selvfølgelig bli ødelagt, men et moderskip vil filme det lydløse smellet fra en avstand av 700 kilometer.
Glødende gasser fra det første lysglimtet har et fargespektrum som avslører hva kometen er laget av, og i minuttene etterpå vil en søyle av is og støv spre seg utover. Fasongen og retningen på denne søylen kan fortelle forskerne mer om hva som er inni kometen.
Hvis stoffet er hardt, vil støvsøylen bli smal og kraterhullet lite. Hvis stoffet er løsere, blir krateret større og støvskyen bredere. I så fall har forskerne trolig boret seg ned til solsystemets urstoff.
Tidskapsler fra solsystemets dannelse
"Tempel 1 fotografert fra jorda 11. april i år. (Foto: Dr. T.Farnham/M.Knight)"
Kometer er nemlig tidskapsler fra den gangen sola fikk tenning for fire milliarder år siden, og blåste rommet mellom de ferske planetene rent for gass og støv.
Langt utenfor banen til Pluto ligger nå restene av urstoffet, i det som kalles Oort-skyen. Det er her kometene kommer fra.
Ett lysår fra sola tumler små fjell av is og støv i stjernelyset. Fra tid til annen faller slike frostfjell innover i avlange baner, og sneier rundt sola i en krapp sving. Solstrålene blåser den smeltede sørpa utover i en glødende hale. Menneskene har i tusener av år sett disse himmelske halene, og kalte dem kometer - hårete stjerner.
Vagabonden Tempel 1
"Banen Deep Impact har fulgt fra oppskytningen 12. januar i år mot møtet med Tempel 1. (Illustrasjon: JPL/NASA/forskning.no)"
Komet Tempel 1 har hatt et omflakkende liv. Den ble oppdaget i 1867, og det sterke tyngdefeltet til planeten Jupiter har flere ganger knuffet på banen til den seks kilometer store snøballen.
Jupiter er solsystemets kometfanger, og nå pendler komet Tempel 1 ut til Jupiter og så innover igjen med en periode på 6,5 år. Når Deep Impact treffer kometen, er den nærmest sola, ute ved banen til planeten Mars.
Mange øyne vil være rettet mot stjernebildet Virgo når komet Tempel 1 i noen sekunder blusser opp i møtet med en liten illsint metallklump fra Jorda. Både teleskoper på bakken og romteleskopet Hubble skal fokusere på Deep Impact i morgentimene 4. juli.
Amatørastronomer vil også kunne se lysglimtet, så vidt synlig for det blotte øye. I Norge har sola for lengst kommet over horisonten og Virgo forsvunnet under, men det vil bli mulig å se gjennom kameraene om bord på Deep Impact via nettet. Følg lenken nedenfor til prosjektets amerikanske nettside.
