Annonse

Europeisk kometlanding utsatt

Den vågale og kostbare europeiske planen om å lande romfartøyet Rosetta på kometen Wirtanen gikk i vasken. Nå må European Space Agency (Esa) se seg om etter en annen komet å lande på.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Utsettelsen av oppskytingen gjør at tiden renner ut for det planlagte møtet mellom Rosetta og Wirtanen. For å kunne ta igjen kometen måtte Rosetta ha forlatt bakken før den 31. januar, noe som ikke kommer til å skje.

Ingen har tidligere klart å lande et romfartøy på en komet. Planleggingen av ferden mot Wirtanen har pågått i ti år, og mange europeiske romforskere og ingeniører er skuffet. Så langt har det hele kostet over 6,5 milliarder norske kroner.

Ariadne 5-ESCA styrtet i desember

Årsaken til utsettelsen av oppskytingen er bekymringen som oppstod omkring Rosettas bærerakett Ariadne 5, etter at Ariadne 5-ESCA - Europas nye superrakett - ble blåst i fillebiter over Atlanteren i desember.

Rosetta hadde bare en liten åpning for å komme seg til Wirtanen. Årsaken til tidsfristen ligger i de kompliserte manøvrene som er nødvendige for at proben skulle vært i stand til å ta igjen kometen.

Romakrobatikk

"Rosetta skal slippe et landingsfartøy ned på en komet. (Illustrasjon: Esa)"

De planlagte manøvrene inkluderte å svinge rundt planeten Mars en gang, og rundt Jorden to ganger, for å bygge opp den nødvendige farten for å ta igjen kometen nær planeten Jupiter i år 2011.

Deretter skulle romfartøyet først gå i bane rundt kometen, og deretter slippe et landingsfartøy ned på overflaten. Når Rosetta nå bommer på oppskytingsvinduet, bommer den også på det kosmiske isfjellet, men Esa kommer ikke til å skrinlegge det enormt kostbare prosjektet.

Lekkasje i kjølesystemet

At jomfruturen til den nye superraketten Ariane 5-ESCA ikke gikk som den skulle i desember var likevel et hardt slag for konsortiet Arianespace.

Rosetta skal etter planen sendes opp med en standardversjon av Ariane 5, og ikke den nye konfigurasjonen som gikk tapt den 12. desember, men Esa går tydeligvis inn for en bedre føre var-strategi.

Ariane 5-ESCA hadde en lekkasje i kjølesystemet som påvirket den ene motoren, og forårsaket at raketten spant uten kontroll. Mekanismen for selvødeleggelse slo inn og sprengte oppskytingsrakketen etter 456 sekunder i lufta, og dumpet to satellitter verdt over 4,3 millarder norske kroner i Atlanteren.

Bedre føre var

"Rosettas landingsfartøy undersøkes. (Foto: Astrium)"

Det som var galt med Flight 157 skal ha vært forårsaket av de nye komponentene i Ariane 5-ESCA, men på tirsdag konkluderte Esa likevel med at det var tryggest å utsette oppskytingen av Rosetta.

Ariane 5 har bare flydd 14 ganger. To ganger har det gått galt, og to ganger har raketten satt satellitter inn i feil bane, skriver BBC.

Esa blir nå nødt til å redesigne hele den ubemannede romfarten. Dette vil bety flere milloner i kostnader, og en utsettelse på opp til ett år.

Vil være sikre på suksess

- Vi vil at Esa og de som skyter opp raketten skal være helt sikre på at dette skal bli en suksess. Så ja, det er skuffende, men vi er nødt til å vente og forsikre oss om at det er trygt.

- Prosjektet har vært underveis i ti år allerede, så jeg tror ikke det spiller en stor rolle med noen få flere måneder, sier dr Ian Wright fra det britiske Open University til BBC. Han er en av prosjektets fremste forskere.

Første gang

"Rosetta må samle opp fart ved å gå i bane rundt Jorden og Mars. Illustrasjon: Astrium"

Bare en håndfull romfarter har tidligere gått ut til kometer og asteroider. Romskip har flydd gjennom komethaler og sneiet asteroider mens romobjektene har blitt fotografert.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen (NASA) landet romfartøyet Near på asteroiden Eros i 2001, men ingen har noen gang fått et romfartøy til å lande på en komet.

Kometene er interessante for forskerne fordi de kan si noe om hvordan solsystemet var da det var veldig ungt og uferdig, for mer enn 4,6 milliarder år siden. Håpet er å finne viktig informasjon om opprinnelsen og evolusjonen av vårt solsystem.

Lenker:

Esa: Rosetta
Landingsfartøyet: Rosetta Lander

Powered by Labrador CMS