Natt til søndag krasjer en romsonde på størrelse med en vaskemaskin på Månen. Romfartsorganisasjonen ESA kaller det Europas første månelanding. Samtidig har NASA gitt navn til sin neste bemannede måneferd: Orion.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Nå kan Europa også si at vi har vært på Månen, heter det i en pressemelding fra ESA.
Med kraftige teleskoper vil astronomer observere helgens månekrasj. Sonden vil møte Månens overflate med en fart på rundt 7 000 kilometer i timen, og vil etterlate et krater på mellom tre og ti meter i diameter.
Denne europeiske “månelandingen” er ikke helt like spektakulær som den planlagte bemannede amerikanske ferden, som sist uke fikk navnet Orion.
"Slik ser NASA for seg romsonden som skal frakte mennesker til Månen igjen."
Innen 2014 skal Orion frakte opp til amerikanske astronauter til den internasjonale romstasjonen, og innen 2020 skal amerikanerne nok en gang ha satt sine bein på Månens overflate.
Deretter skal Orion fortsette til Mars - og videre.
Ionemotor
Selv om den kommer litt i skyggen, er romsonden SMART-1 riktignok hakket mer avansert enn en vaskemaskin. Den var det første europeiske romfartøyet til å gå i bane rundt Månen.
Hovedoppgaven til SMART-1 har vært å teste nye instrumenter og teknikker som er avgjørende for fremtidige ekspedisjoner til andre planeter.
Romsondens viktigste fremdriftskilde er for eksempel en ionemotor som drives av elektrisk solenergi i stedet for konvensjonelt kjemisk drivstoff.
I tillegg har sonden fotografert og gjort målinger av Månens overflate.
Vekten av et postkort
SMART-1 ble skutt opp i september 2003. Den veier 366 kilo, og har vinger av solcellepaneler på 14 meter, som ble brettet ut når sonden var ute i rommet.
Fra Jorden til Månen ville sonden ha tilbakelagt 385 000 kilometer - dersom den hadde reist i en rett linje.
Sonden har imidlertid gått sakte men sikkert i spiral rundt Jorden, inntil den ble fanget av Månens gravitasjon. Det nye fremdriftssystemet har i praksis tatt den på en 100 millioner kilometer lang reise - på bare 60 liter drivstoff.
Kraften i fremdriften fra ionemotoren er veldig liten - tilsvarende vekten av et postkort, men det er nok til å få ting til å skje ute i verdensrommet.
