- Asteroiden er på vei mot jorden. Det er 25 prosent sjanse for at den vil treffe oss i løpet av 36 timer! Dette var situasjonen 13. januar i år. Hadde den truffet, hadde det ikke vært stort vi kunne ha gjort.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I astronomkretser summer det fremdeles etter hendelsen i januar. Krisen gikk over i løpet av noen timer, men den viste hvor uforberedt vi er om noe slikt inntreffer.
Asteroide på vei mot jorden?
Natten mellom 12. og 13. januar fanget et automatisk teleskop opp en asteroide på noen titalls meter i rask bevegelse. Rutinemessig ble oppdagelsen publisert på en offentlig nettside. En amatørastronom oppdaget at asteroiden, som nå er døpt 2004AS1, så ut til å kunne treffe jorden.
Dette skapte hektisk aktivitet i NASA og deres Jet Propulsion Laboratory (JPL) i Pasadena. Beregningene ved JPL tydet på at det var 25 prosent sjanse for at asteroiden ville treffe et eller annet sted på den nordlige halvkule i løpet av et par dager.
"Et sted mellom 900 og 1 200 kilometer brede steinklumper suser rundt i rommet med enorm fart - og en bane som ligger nær Jorden."
Hva skal jeg gjøre?
- Hvem ringer jeg? Noe burde åpenbart gjøres, men hva? Det var spørsmålet for David Morrison i NASA. Det ble vurdert å ringe president Bush, men foreløpig bygget beregningen på kun fire observasjoner. Det ble besluttet å avvente litt, men det var tydelig at det ikke fantes noen plan for slike tilfeller. Ingen visste hva de skulle gjøre.
Sent den samme natten hindret en annen amatørastronom falsk alarm ved å vise at asteroiden ikke var å finne på den utregnede kursen, som altså ikke var riktig.
Den ble siden funnet igjen av europeiske astronomer. Det viste seg etter hvert at den bommet med så mye som 12 millioner kilometer, men også at den var mye større enn man hadde trodd. Den hadde ikke en diameter på 30 meter, men på 500 meter.
Nå går man naturlig nok gjennom rutinene for hva man skal gjøre i en slik situasjon, og når man skal slå alarm. Problemet er ikke bare at astronomifaget blir diskreditert om man roper ulv for ofte. Det kan også hende at advarselen ikke tas alvorlig nok når det faktisk er en asteroide som er på vei til å kollidere med Jorden.
Tilfeldig
Astronomen Clark Chapman sa det var ganske tilfeldig at det ikke ble slått alarm denne gangen. Hadde det vært overskyet, ville ikke amatørastronomen kunnet sjekke om asteroiden faktisk var på den oppgitte kursen. Da ville man kanskje ikke hatt noe annet å gjøre enn å slå alarm.
En asteroide på 30 meter er ikke nok til å skape en katastrofe som den man tror utslettet dinosaurene. Men det er mer enn nok til å skape en lokal katastrofe. Selv om den faller ned i havet, kan den skape en tsunami (flodbølge) som kan ødelegge kystbyer.
"Eksplosjonen over Tunguska i 1908 skal ha veltet over 100 millioner trær i vid omkrets."
Tunguska
Eksplosjonen i Tunguska i 1908 tror man ble forårsaket av en asteroide på 60 meter i tverrmål. Sammen med hastigheten den traff Jorden med, gjorde det at eksplosjonen var så kraftig at det tilsvarte 600 Hiroshimabomber.. Slike nedslag er forventet å treffe Jorden med mellom 100 og 300 års mellomrom.
Nå var ikke asteroiden 2004AS1 verken 30 meter eller 60 meter i tverrmål. Den var 500 meter. En asteroide på mer enn et par kilometer i tverrmål kan komme til å utslette hele menneskeheten..
Vanligvis har man gitt et nedslag skylden for utryddelsen av dinosaurene, selv om det også finnes andre muligheter. Også når det gjelder andre katastrofer gjennom historien, hvor store deler av livet på Jorden har blitt utslettet, har man vanligvis gitt himmellegemer skylden.
Målet var å finne måter å beskytte Jorden mot fremtidige asteroide- eller kometnedslag, og i tillegg se hva man kan gjøre om Jorden likevel blir truffet.
Her fokuserte man på fire ulike scenarioer, og hvordan man kan møte, avskjære og avbøye himmellegemenes mulige kollisjonskurs.
Kartlegger asteroidebaner
Nå har man kartlagt banene til omtrent 700 av de mellom 900 og 1 200 asteroidene man tror finnes - asteroider som også både har en diameter på én kilometer eller mer, og en bane som går nær Jorden.
Kjenner vi banene, kan vi vite om mulige treff god tid i forveien. Varslingstid er helt sentralt for vår mulighet til å forsvare oss mot sammenstøt.
Asteroider er vanskelige å oppdage i tide. De sender ikke ut noe eget lys, de kan komme med Solen i ryggen så de nesten er umulige å oppdage, og de kommer i stor fart - gjerne over 100 000 km/t. Til sammenligning har en salonggeværkule en utgangshastighet på litt over 1 000 km/t.
Man kjenner foreløpig ingen asteroide eller komet på kollisjonskurs med Jorden, men forskere sier at et nedslag som i alle fall vil gjøre stor regional skade, er uunngåelig. Trolig vil det i alle fall skje i løpet av noen hundre år.
"Dette krateret i Arizona er mellom 20 000 og 50 000 år gammelt. Det er 1,2 km tvers over, og ble skapt av en liten asteroide på litt over 20 meters bredde."
Ingen beredskap
Likevel finnes det ingen konkret beredskap om hvordan man skal kunne avlede himmellegemer på kollisjonskurs med Jorden. Det finnes heller ingen planer for hvordan man skal kunne foreta masseevakueringer eller hvordan man skal kunne ta seg av det kaoset som vil oppstå om Jorden blir truffet.
Annonse
Forskere har foreslått en rekke muligheter for å kunne få en asteroide vekk fra en kollisjonskurs. Det innkluderer bruk av laser, speil og atombomber. Jorden selv beveger seg så fort gjennom rommet (ca 30 km/s), at det holder å forsinke en asteroide drøye syv minutter, slik at Jorden kan passere asteroidens bane.
Kan bli katastrofalt
Til forskjell fra enhver annen naturkatastrofe, kan et treff av en asteroide eller en komet drepe flere milliarder mennesker. Men på den annen side er det også den eneste type naturkatastrofe som i prinsippet kan forhindres.
- Vi går gjennom hele feltet, sier lederen for konferansen, William Ailor til SPACE.com. Man skal ta opp både treffet i seg selv, strategiske og politiske spørsmål som dette reiser, så vel som hvordan man skal redusere størrelsen på katastrofen om den først inntreffer. Han sier også at dette møtet vil bli holdt hvert fjerde år fremover.
Vi har muligheten til å beskytte oss
- Vi har kapasitet til å gjøre noe med en trussel nå, i det minste er det mulig at vi har kapasitet, sier Ailor.
- I alle fall kunne vi over en periode utvikle ekspertise som ville gjort det mulig å lindre en ikke altfor stor trussel.
- Men, fortsetter han, om vi ikke begynner å tenke på dette, så kommer det ikke til å skje. Det er formålet med konferansen - å begynne prosessen med å bli forberedt.
Rusty Schweickart, kjent fra Apollo 9, deltar også på konferansen. Han leder nå B612 Foundation, som er rettet nettopp mot himmellegemer som kan slå ned på Jorden.
Menneskenes største forbrytelse?
- Et tilintetgjørende asteroidenedslag er ikke så veldig sannsynlig, men det er heller ikke utelukket, sier Schweickart.
- Det har skjedd tidligere. Om vi ikke forhindrer noe slikt fra å skje igjen, når vi har muligheten til det, så ville det være den største forbrytelsen i menneskenes historie.
