Et helikopter skal snappe Genesis-sonden i fallet ut av klar ørkenluft over Utah onsdag 8. september. Ombord har sonden en liten bit av Sola. Romskipet har nemlig samlet solvind på paneler av diamant, safir og silisium. Dette er første gang siden Apollo-ferdene at et romskip returnerer til jorda med materiale fra så langt ute i rommet, og første gang et romskip reddes i fallet med et helikopter
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Helikopteret fanger inn returkapselen. (Foto fra en øvelse)"
Returkapselen kommer flygende inn over ørkenfjellene vest- sørvest for Salt Lake City i Utah litt før klokka 17 norsk tid. Den henger i en paraglider, og to helikoptre med erfarne Hollywood-stuntpiloter flyr inn i formasjon bare 2,5 meter bak og over romsonden.
Med en fem og en halv meter lang “fiskestang” på skrå ned fra helikopteret fanger de paraglider-skjermen i en krok. “Fisken” blir hengende etter et 140 meter langt “fiskesnøre”, og fraktes så raskt som mulig til en militærbase like ved.
Her skal den bades i ren nitrogengass for å bli kvitt eventuelle forurensinger fra jordatmosfæren. Så fraktes Genesis videre til et ultrarent laboratorium på Johnson Space Center i Houston, Texas. Her kan forskerne i årevis kose seg med atomene av solstoff som Genesis har hentet ned til dem.
En bit av urskyen
"Genesis i verdensrommet. (Illustrasjon: NASA)"
I to og et halvt år har Genesis samlet partikler fra sola som blåser som en vind utover gjennom solsystemet - solvinden. Solvinden er lik de øverste lagene av sola, som igjen er lik urskyen av gass og støv som solsystemet ble skapt av for fem milliarder år siden. Det er derfor romsonden heter Genesis - skapelse eller opphav på engesk, men også det latinske navnet på skapelsesberetningen.
Da urskyen begynte å trekke seg sammen på grunn av tyngdekreftene, spant den raskere og raskere rundt, omtrent som når en skøyteløper gjør piruetten og trekker til seg armene. Sentrifugalkreftene dro skyen ut i en flat skive, og småhvirvler i denne skiva ble til planetene. I midten av skyen ble trykket så høyt at hydrogen ble most sammen til helium - den samme prosessen som i en hydrogenbombe. Sola skinte sine første stråler ut over et ungt, uferdig planetsystem.
Dette er skapelsesberetningen, fortalt av forskerne i dag - en mosaikk satt sammen av utallige observasjoner og forsøk. Men dette bildet har uklare flekker hvis vi zoomer inn på det. En av de uklare flekkene handler om fordelingen av oksygen - surstoff - i solsystemet.
Surstoffmysteriet
Oksygen kommer i flere varianter - med litt forskjellig tyngde av atomkjernen. Forskerne har funnet ut at blandingsforholdet mellom variantene ikke er de samme forskjellige steder i solsystemet. Men hvorfor?
Hvis forskerne kunne få en nøyaktig “fasit” i form av blandingsforholdet i urskyen, ville de lettere kunne tolke resultatene. Omtrent som når Hercules Poirot løser en mordgåte utfra plasseringen av en hårnål, kan forskerne legge enda en brikke i den store skapelsesmosaikken ved å studere oksygenvariantene i solvinden.
Gi meg Solen, mor.
"Solvind-panelene med sekskantede felt av rene materialer. Fra monteringen i ren-rom. (Foto: NASA)"
Å fange solatomer til forskerne krever tålmodighet og kløkt. Etter oppskytningen i august 2001 ble Genesis plassert i bane rundt et tomt punkt. Halvannen millioner kilometer fra jorda ligger nemlig Lagrange 1-punktet, der Jordas og Solas tyngdekraft opphever hverandre. Dette punktet er som en “dump” i tyngdefeltet mellom planetene, der romskip kan holde seg naturlig på plass i lengre tid.
Fra sin bane rundt Lagrange 1 kunne Genesis strekke paneler ut mot Sola og fange solvinden. Panelene er laget av gull, kunstig diamant, safir og andre ultrarene flater spesielt egnet for å binde til sol-atomene.
Solvinden består mest av hydrogen og litt helium, men det er oksygenet forskerne er aller mest interessert i. Derfor har Genesis en solvind-konsentrator om bord med sterke elektriske felt som siler vekk de lette hydrogen- og helium-atomene, men slipper gjennom oksygen og de andre tyngre grunnstoffene.
Det er svar underveis
"Returkapslene skilles fra resten av Genesis før retur til jorda. (Illustrasjon: NASA)"
Flere romsonder vil komme som “budbiler” med vareprøver fra det interplanetariske rom i tida som kommer. Først ute er Stardust, som 2. januar i år sopte med seg litt av halen til komet Wild 2. Den skal plukkes opp med helikopter i Utah-ørkenen i januar 2006 på nøyaktig samme måte som Genesis.
Den japanske Hayabusa-sonden har enda mer vidløftige planer. Den satser på et langtidsopphold på asteroiden Itokawa neste sommer. Etter fem måneder vender sonden tilbake og lander på Jorda i 2007.
På litt lengre sikt har både amerikanske og europeiske forskere planer for Mars-sonder som skal plukke med seg biter av Den røde planet.
