Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Astronaut Andreas Mogensen slet med å få en god natts søvn på Den internasjonale romstasjonen.

(Foto: ESA / NASA)

Sovende astronauter skal gi svar på viktige spørsmål om søvn

Vi aner ikke hvordan det å være vektløs påvirker søvnen, men det vil danske forskere endre på. Andreas Mogensen og fem andre astronauter sover seg til svar.

Lise Brix JOURNALIST, VIDENSKAB.DK

Publisert 13.06.2024 - 00:00

«Sov du godt i natt?»

Hvis spørsmålet stilles på den internasjonale romstasjonen, blir svaret ofte nei.

Mange astronauter opplever at de ikke sover godt i verdensrommet. Men fra forskning utført på jorden vet vi at det ofte er stor forskjell på hvordan vi opplever søvnen og hvordan den ser ut når vi måler den.

Så hvordan sover mennesker i verdensrommet? Vi vet ikke svaret, for det er aldri blitt gjort noen skikkelige målinger av astronauters søvn, forteller professor Preben Kidmose. Derfor er han nå i gang med å måle søvnen til to amerikanske astronauter på romstasjonen.

– Det grunnleggende spørsmålet er om astronauter sover annerledes i verdensrommet enn på jorden. Det vet vi rett og slett ikke på, sier Kidmose, som arbeider ved Center for Øre-EEG ved Aarhus Universitet i Danmark.

Han har nettopp kommet hjem fra en tur til Köln i Tyskland, der han har undersøkt en annen astronaut som skal være testperson i det danske forskningsprosjektet.

Astronaut: Jeg sover «ikke særlig godt»

Danske Andreas Mogensen har også allerede bidratt til prosjektet ved å sove med små søvnmonitorer i ørene under oppholdet på romstasjonen.

Kidmose har ikke tillatelse til å snakke offentlig om resultatene av søvnmålingene, men han har en liten avsløring å komme med:

– Andreas sover ikke radikalt annerledes i verdensrommet enn nede på jorden.

Mogensen har den samme opplevelsen selv.

– Jeg tror ikke jeg sover spesielt godt på jorden, så det var ikke så stor forskjell. Du kan si at jeg sover like dårlig i verdensrommet som på jorden, forteller han.

De amerikanske astronautene Michael Barratt (t.v.) og Matthew Dominick er forsøkspersoner i det danske eksperimentet.

Søvnforsker: Derfor er søvn viktig

Han viser til at hans svenske astronautkollega Marcus Wandt, som besøkte den internasjonale romstasjonen en kort periode samtidig med Mogensen, også ble observert.

Til sammen vil de danske forskerne kunne måle søvnen til seks astronauter. Og dette er spennende forskning, mener søvnforsker Birgitte Rahbek Kornum.

– Søvn er veldig viktig for å kunne konsentrere seg og holde fokus, og det må man jo ha behov for på en romstasjon, sier Kornum, førsteamanuensis ved Institut for Neurovidenskab ved Københavns Universitet.

– Det er også snakk om å reise enda lenger ut i rommet i fremtiden. Og da blir det selvfølgelig enda viktigere å finne ut om det er behov for å ta spesielle hensyn til astronautenes søvn, sier hun.

Prosjektet Sleep In Orbit

Det danske søvnprosjektet heter Sleep In Orbit.

Forskerne måler søvnen til Andreas Mogensen og de fem andre astronautene i tre omganger.

Før oppdraget sover astronautene med måleutstyret i 10 dager på jorden.

På romstasjonen måles søvnen i 20 dager, og etter romferden måler forskerne astronautenes søvn i ytterligere 10 dager.

Kilde: Preben Kidmose

Slik måler man astronautenes søvn

Måleutstyret som brukes i prosjektet, er basert på teknologi som ingeniører ved Aarhus Universitet har utviklet for søvnmålinger på jorden.

Det består av to små apparater som settes inn i ørene og gjør såkalte EEG-målinger, som kan lese av hjernens elektriske aktivitet og dermed kartlegge søvnmønsteret vårt.

– Det er en ganske god måte å måle søvn på. Det er definitivt bedre enn å måle med klokker, ringer, armbånd eller lignende. Likevel kan det ikke sammenlignes med de beste søvnmålingene på et sykehus, der du får elektroder på hodet og kroppen, sier søvnforsker Birgitte Rahbek Kornum.

Her kan du se søvnmåleutstyret som forskerne i Aarhus har utviklet. For å oppfylle de ekstremt strenge sikkerhetskravene til teknologi som skal sendes ut i verdensrommet, måtte forskerne gjøre store endringer på utstyret

Vi kan ikke stole på opplevelsen av søvn

Det kan virke opplagt at astronauter sover dårlig på romstasjonen, der det er mye støy og hvor man lever i en kunstig lys-syklus med 16 soloppganger i døgnet. Mange astronauter klager over dårlig søvn. Faktisk er det det astronauter klager mest over.

Men at astronauter selv føler at de sover dårlig, betyr ikke nødvendigvis at det er riktig, påpeker Birgitte Rahbek Kornum.

– Det er ganske godt etablert at hvis du ber folk gi en subjektiv vurdering av søvnen sin, så stemmer det ikke overens med det vi måler. Dette har blitt bekreftet i flere studier på jorden, sier hun.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men sannsynligvis er det fordi minnet ikke brukes til å lagre nye ting mens vi sover. Systemet er slått av mens vi sover, så ny informasjon om søvnen lagres ikke. Det er bare de siste ti minuttene av søvnen som vanligvis korrelerer med det man måler, sier søvnforskeren.

Mest lest

Mange humper på søvnreisen

Aarhus-forskerne bak prosjektet har imidlertid måttet jobbe har for å få lov til å foreta søvnmålinger i verdensrommet.

Ideen til søvnprosjektet ble født for snart ti år siden. Den gang forsøkte ingeniørene å få tillatelse til å bruke astronauter som forsøkspersoner, men ideen vant ikke gehør hos Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), og prosjektet ble i første omgang skrinlagt.

I hvert fall inntil planene for Andreas Mogensens andre romferd ble offentliggjort. Da fikk Danmark mulighet til å gjennomføre i alt ti eksperimenter på romstasjonen.

Preben Kidmose og kollegene hans søkte umiddelbart. I utgangspunktet hadde de bare penger til å måle Andreas Mogensens søvn, og de klarte å overbevise både ESA og det danske Uddannelses- og Forskningsministeriet om at det var en god idé. Men prosjektet måtte også godkjennes av de amerikanske partnerne i NASA.

– Vi hadde fått etisk godkjenning til å måle Andreas Mogensens søvn både i Danmark og ESA. Men NASA fortalte oss at vi ikke hadde lov til å publisere data fra en enkelt astronaut. Vi kunne ikke få publisere resultatene våre, og det var ikke noe vitenskap i det, så vi bestemte oss for å trekke oss ut av prosjektet, sier Kidmose.

ESA ville imidlertid ikke at søvnprosjektet skulle bli avlyst. Organisasjonen bestemte seg derfor for at de ville betale for å utvide prosjektet.

– ESA gikk i dialog med NASA, og de ble enige om at hvis to astronauter deltok, ville ikke dataene være like sensitive. Så vi fortsatte med prosjektet, og til slutt syntes ESA og NASA at det var så interessant at vi kunne ta med enda flere astronauter på frivillig basis, sier Kidmose.

Hva vet vi om astronauters søvn?

Vi vet at mange astronauter klager over dårlig søvn.

Men det finnes ingen gode målinger av søvn i verdensrommet, sier Preben Kidmose.

– Det eneste jeg har funnet i forskningslitteraturen, går tilbake til tiden på den gamle russiske romstasjonen MIR. Her målte de fem astronauter og fant redusert REM-søvn. Men målingene ble gjort med en båndopptaker på slutten av 1980-tallet, så det er en litt tvilsom målemetode, og jeg tør ikke legge så stor vekt på studien, sier professor Preben Kidmose.

Tyngdekraften kan påvirke søvnen

I tillegg til å få kunnskap om hvorvidt astronauter virkelig sover dårligere i verdensrommet, håper forskerne bak prosjektet at de også kan lære mer om hvordan tyngdekraften påvirker søvnen.

Noen studier tyder på at tyngdekraften kan påvirke søvnen hos både mennesker og dyr.

– Det finnes teorier om at tyngdekraften kan ha en effekt på søvnen, men det er ikke noe det er forsket veldig mye på, fordi det er veldig vanskelig. Derfor blir det spennende å se hva de kommer frem til i prosjektet, sier Birgitte Rahbek Kornum.

De to astronautene som for tiden er med i prosjektet, er amerikanerne Matthew Dominick – som har overtatt Andreas Mogensens stilling som kommandør på ISS – og Michael Barratt.

Når det neste teamet ankommer romstasjonen, har NASA-astronauten Tyler «Nick» også meldt seg frivillig til å delta i søvnprosjektet.