Klokka 9.45 lokal tid tok romskipet av fra Mojave-flyplassen med testflyger Mike Melvill om bord. Bæreflyet White Knight tok første etappe til omtrent 15 000 meter, og slapp SpaceshipOne ut i glideflukt. Etter noen sekunder tente rakettmotoren, og tilskuere på bakken kunne se flammer og røyk da romskipet skjøt fart opp mot verdensrommet.

Tre minutters vektløshet

SpaceshipOne har ikke nok motorkraft til å gå i bane rundt jorda, men romskipet tegnet en bueformet bane der høyeste punkt tangerte 100 kilometer over bakken. I tre minutter var astronaut Mike Melvill vektløs. Han slapp løs sjokoladekuler fra en godtepose og så dem flyte fritt rundt i kabinen, mens han beundret utsikten over Californiabukta.

- Himmelen var kullsvart, og Jorda var så vakker, sa 63 år gamle Melvill etter landingen. Han er vise-president i firmaet Scaled Composites, som har bygget SpaceshipOne for 20 millioner dollar.

Dramatiske minutter

Romferden hadde sine nervepirrende øyeblikk. Rett etter at rakettmotorene tente, rullet romskipet 90 grader til venstre og så 90 grader til høyre. Dette har aldri skjedd tidligere. Melvill hørte også et smell fra motoren mens romskipet klatret mot verdensrommet, og panelet over rakettdysen buklet seg.

Romskipet var vanskelig å kontrollere, og mannen som har ledet byggingen av SpaceshipOne, Burt Rutan, sa at dette var de alvorligste sikkerhetsproblemene romskipet har hatt noensinne.

Likevel klarte Melvill å lande SpaceshipOne trygt på Mojave-flystripa, etter halvannen times romferd. Han ble tatt imot og gratulert av veteran-astronaut og månefarer Edwin Aldrin.

Mike og Alan

Mike Melvill har gjentatt en 43 år gammel bragd. 5. mai 1962 satt astronauten Alan Shepard i nesa på en Redstone-rakett, klar for en lignende bueformet avstikker opp i verdensrommet. Og heller ikke denne ferden var uten problemer.

Nedtellingen ble stanset flere ganger, og til slutt var Shepard så tissetrengt av all ventingen at ingeniørene måtte skru av alt elektrisk utstyr så astronauten kunne gjøre i romdrakten uten å risikere kortslutning. Da raketten endelig skjøt opp mot verdensrommet, ble den arme Shepard så filleristet at han ikke engang kunne lese av instrumentene.

Mike Melvill hadde en betydelig mer komfortabel reise, og SpaceShipOne er et helt annet romskip enn 1960-tallets klumsete romkapsler.

Lystgass og gummi

Rakettmotoren drives med en type gummi som drivstoff og lystgass som oksydant. Disse stoffene er trygge å oppbevare, og motoren er enkel å betjene: To knapper, én for å klargjøre og én for å tenne motoren.

Skroget er laget av kompositt-materialet grafitt, og veier tre tonn, omtrent det dobbelte av Mercury-kapselen. Det er plass til et mannskap på tre, mens Mercury-kapselen var så trang at astronauten bemerket at man ikke gikk inn i romskipet, man tok det på seg.

Der Mercury-kapselen var laget for bruk og kast, er SpaceshipOne klar for ny ferd etter kort tid på bakken. Og det er privatfinansiert. Prosjektet ble startet av flypioner Burt Rutan i 1996. Han leder nå firmaet Scaled Composites, som også får støtte av Microsoft-magnaten og rom-entusiasten Paul Allen.

Spaceport Mojave

Mojave-flyplassen kan bli USAs første private romhavn. Den ligger om lag 100 kilometer nord for Los Angeles, og er hjembase for SpaceshipOne og flere eksotiske eksperimentfly. En annen rombase planlegges i New Mexico. Her planlegges en stor romfestival neste sommer, der private romskip vil vise seg fram. Det er ikke bare Scaled Composites som ligger i startgropa. Andre firmaer er med på dette private romkappløpet - fra USA, Canada, Storbritannia, Russland, Argentina, Israel - og Romania!

Og det er ikke bare rakettbrensel som driver disse prosjektene. En høythengende pris går til den første som kan sende tre mennesker 100 kilometer opp i rommet, returnere trygt til jorda og gjenta ferden to uker seinere. Ansari X-prize er oppkalt etter Anousheh Ansari. Hun kommer fra Iran, men er nå it-gründer i USA og har bidratt med en stor andel av de ti millioner dollarne som blir vinneren til del. Men det haster - ferden må fullføres innen nyttår 2004.

Barn-stormers and space-stormers

På noen måter ligner utviklingen nå på flygingens første pionertid. I 1927 vant Charles Lindbergh en pris for første flygning over Atlanterhavet, og i dag konkurrerer altså private romfirmaer om en lignende pris. I dag er atlanterhavsflygninger hverdagen for tusener av passasjerer. Vil romflygninger bli like hverdagslige om noen år?

Vi ser framveksten av en underskog av private firmaer som driver romteknologien framover med en helt annen dynamikk enn tunge, statlige organisasjoner som NASA. Selv om farkoster som SpaceshipOne er lettvektere i forhold til romferga og de planlagte framstøtene mot månen og Mars, har de en stor fordel: De tærer ikke på skattebetalernes penger.

SpaceshipOne går ikke bare på gummi og lystgass: Det går på entusiasme fra pengesterke amerikanere, og i neste omgang en stadig økende skare vanlige mennesker som vil ha sin del i romeventyret.

Les mer…

Om SpaceshipOne på nettstedet space.com
Nettstedet til Scaled Composites
Historien om romferden til Alan Sheperd i 1962
Netstedet til Ansar X-price, med informasjon om andre private romprosjekter