NASA har utlovet en premie på to millioner dollar, om lag 11 millioner norske kroner, til gruppen som lager en maskin som kan bevege seg en kilometer med en fart på 18 kilometer i timen.

Det lyder jo ikke overveldende vanskelig, men det er en hake ved det: Maskinen skal bevege seg loddrett oppover et tynt bånd, utelukkende ved hjelp av energi som leveres fra jorden – for eksempel via en laserstråle.

Maskinen skal nemlig fungere som en romheis – en maskin som er i stand til å løfte gods opp en kabel som i teorien kan være langt nok til å nå helt ut i rommet.

Tett på de to millionene

Tidligere denne måneden ble utfordringen tatt opp av tre grupper teknikere. Den årlige romheiskonkurransen ble nemlig avholdt i California, nærmere bestemt på NASAs Dryden Flight Research Center på Edwards Air Force Base.

Selv om ingen av kravlemaskinene oppnådde den ønskede farten, var det glede hos laget LaserMotive fra Seattle. De greide seg nemlig best i årets konkurranse og tok med en solid trøstepremie på 900 000 dollar, 5 millioner kroner.

Et bånd på en kilometer ble hengt fra et helikopter, og den laserdrevne maskinen fra LaserMotive kravlet helt til topps med en gjennomsnittlig fart på fire meter i sekundet – ikke langt fra de fem meterne i sekundet som tilsvarer 18 kilometer i timen, som ville ha gitt 1 100 000 dollar mer.

LaserMotive slo Kansas City Space Pirates og University of Saskatchewan Space Design Team, som også stilte opp i finalen.

Romraketter er upraktiske

En virkelig romheis krever en solid kabel som er mer enn 35 000 kilometer lang – så det er et stykke igjen før det blir realisert.

Det ville imidlertid være veldig smart med en romheis som kunne bringe mennesker og utstyr ut i rommet på en enkel og billig måte.

For romraketter er nemlig ganske upraktiske. De bråker, forurenser og er enormt dyre, og så er de ikke særlig effektive.

Bare et par prosent av vekten av en romrakett som står klar til avfyring utgjøres av nyttelasten. 95 prosent er drivstoff, mens de siste prosentene er selve raketten.

Hvis man i stedet kunne ha en kabel som gikk fra landjorda og mange tusen kilometer opp i luften – for eksempel festet til en asteroide i fast bane rundt jorden – ville det gjøre tingene noe lettere. Da kunne man sende ting opp i rommet via kabelen.

Enorme tekniske utfordringer

Men det er et par tekniske vanskeligheter som skal overvinnes før man kan bygges slik en romheis. Man må for eksempel utvikle en kabel som er sterkt nok.

Og man må bygge en maskin som er i stand til å kravle opp kabelen med en viss fart, med last.

Det går fremover med den siste delen av utfordringen, noe resultatet fra årets romheiskonkurranse viser.

Det er mer problemer på materialsiden. Hvis man skal bygge en romheis må man nemlig ha en kabel som er minst ti ganger sterkere enn det sterkeste materialet vi har for øyeblikket.

NASA har utlovet to millioner dollar til de forskerne som kan produsere en kabel som er bare halvannen gang så sterkt som den hittil sterkeste.

Men selv om mange forskergrupper har forsøkt seg, ikke minst med fibre av karbonnanorør, er det fortsatt ingen som er kommet i nærheten av å motta sjekken i denne delen av romheiskonkurransen.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
 

Lenker

Space Elevator Blog

The Spaceward Foundation

NASA Centennial Challenges: Power Beaming

Wikipedia: Space Elevator