Aleksej Leonov utenfor Voskhod 2 18. mars 1965, i bane rundt jorden. (foto: Science Photo Library)
Aleksej Leonov utenfor Voskhod 2 18. mars 1965, i bane rundt jorden. (foto: Science Photo Library)

Første spasertur i rommet endte i badekar i ødemarka

I dag er det 50 år siden den første spaserturen i rommet. Her forteller Erik Tandberg om en historisk sovjetisk romferd som nesten havarerte.

Publisert

Det er 50 år siden kosmonauten Aleksej Leonov tok seg ut av luftslusen på romskipet Voskhod 2 i bane rundt jorda.

Med jordkula hengende under seg og en luftslange som livline kunne han som første menneske sveve vektløs utenfor romskipet.

Denne første spaserturen i rommet varte bare tolv minutter og ni sekunder. Skjønt ­– å kalle den spasertur er egentlig ganske misvisende. Hadde Leonov forsøkt å spasere, ville beina bare sprellet i lufttomt rom.

Erik Tandberg forteller om turen her:

På bildet ser du Aleksej Leonov øverst til høyre, fotografert fra kameraet han festet til luftslusen. Nederst til høyre sees Leonov smilende til venstre i bakerste rad, fotografert sommeren etter den historiske romferden i 1965. Jurij Gagarin er foran til høyre på bildet.

Ballongmann

Leonovs eneste oppgave utenfor romskipet var å ta bilder. Et kamera ved luftslusen fungerte riktignok som det skulle. Men da Leonov skulle prøve å ta bilder selv, oppdaget han at de som hadde laget romdrakten, nok ikke hadde fått det helt til.

Romdrakten bulte nemlig så voldsomt ut av lufttrykket inni at Leonov ble den rene ballongmann. Det ble nesten umulig å røre på armer og bein, og han klarte ikke å rekke ned til fotoapparatet for å trykke på utløseren.

Det skulle likevel vise seg å være det minste problemet. Nå startet den virkelige dramatikken. Romdrakten hadde est så kraftig opp at Leonov ikke klarte å komme inn i luftslusen igjen med beina først, slik han skulle.

Spinnvill nedtur

Det som fulgte, var en kamp med rå muskelkraft og all den kløkt Leonov og hans reisekamerat Pavel Beljajev kunne oppvise.

Automatikken på romskipet sviktet, og de måtte manuelt avfyre bremseraketten for å vende tilbake til jorda. Ferden ned var et spinnvilt kapittel i seg selv, som Tandberg forteller mer om.

Forsinkelser under avfyringen førte dem også 400 kilometer vekk fra det opprinnelige landingsstedet, langt ut på den øde, russiske taigaen.

Her var det både ulv og bjørn, som kunne være morske nå i paringstiden. Heldigvis hadde kosmonautene pistol om bord og rikelig med ammunisjon. Men de trengte den ikke. Isteden fikk de andre utfordringer.

Hvordan de til slutt endte opp i et badekar? Det og mye mer av den dramatiske ferden kan du høre Erik Tandberg fortelle om.