Klart for ny Svalbard-rakett

Radiostillhet for fly i nordområdene. 100 meters unøyaktighet, og i verste fall flere timers sammenbrudd i GPS-systemet. Slike hendelser vil forskere gjerne kunne forutsi.

Publisert
Desember 2008: Forskningsraketten ICI-2 skytes opp fra Ny-Ålesund. I 2010 er det klart for etterfølgeren ICI-3. (Foto: Martin Langteigen)
Desember 2008: Forskningsraketten ICI-2 skytes opp fra Ny-Ålesund. I 2010 er det klart for etterfølgeren ICI-3. (Foto: Martin Langteigen)

5. desember 2008 gikk forskningsraketten ICI-2 opp fra Ny-Ålesund på Svalbard. Oppdrag: Foreta målinger 200 til 400 kilometer opp i atmosfæren. Neste år er det klart for oppfølgeren ICI-3.

Raketten vil være klar til oppskyting mot slutten av 2010.

– Formålet er å skaffe kunnskap som kan redusere problemene som oppstår for satellittbaserte navigasjons- og kommunikasjonssystemer under solstormer, forteller professor ved Fysisk institutt, UiO, Jøran Moen, som er prosjektleder for raketten.

Over skyene er himmelen… full av elektroner

Ionosfæren, den øverste delen av jordas atmosfære, er utsatt for stråling fra sola, og her svever store mengder frie elektroner omkring. Ved stor solaktivitet dannes det turbulente elektronskyer i dette området.

De største skyene oppstår gjerne over Nord-Amerika og driver i løpet av noen timer inn over Barentshavet og Nord-Norge.

Satellittsignaler som passerer gjennom turbulente elektronskyer blir forvrengt, og i verste fall mister man signalene.

Fenomenet elektronskyer er langt fra forstått fullt ut. Forskning på dette området gir oss kunnskap som vi senere kan utnytte for å varsle romuvær, og til å forbedre utstyr som GPS-mottakere.

Optimal rakett

Jøran Moen, professor ved Fysisk institutt, UiO,er prosjektleder for raketten. (Foto: Yngve Vogt)
Jøran Moen, professor ved Fysisk institutt, UiO,er prosjektleder for raketten. (Foto: Yngve Vogt)

– ICI-3 blir et helt fantastisk prosjekt, mener Moen. Takket være et samarbeid mellom Norge, Japan og Frankrike blir den utstyrt med en optimal instrumentpakke for målinger av elektronskyer.

Svalbard er dessuten det perfekte oppskytingsstedet: Ved Svalbard er det en direkte kobling mellom solvind og jordas atmosfære, og dette er det eneste stedet i verden hvor vi kan studere fenomenet med både radar, optikk og raketter.

Norge har spesielt gode forutsetninger for denne type studier, og siden vi ligger i utkanten av dekningsområdet for satellittnavigasjonssystemer vil vi ha spesielt stor praktisk nytte av denne type kunnskap for å øke sikkerheten til operasjoner i åpent hav.

– Vi gjør dette både for grunnforskningens del og med tanke på teknologiutvikling, sier Moen, som venter økende interesse for anvendelser etter hvert som aktiviteten i nordområdene øker.

Om bord på raketten testes instrumenter og målemetoder som senere skal benyttes i satellitten CubeSTAR. CubeSTAR bygges av studenter ved UiO, og har som mål å demonstrere et nytt konsept romværsatellitt.

Med små nåleprober skal vi for første gang kartelegge forekomsten av turbulente elektronskyer rundt jorda.