Fartein Valen-Sendstad har opplevd det mange religionsvitere bare kan drømme om.  (Foto: Asbjørn Jensen)
Fartein Valen-Sendstad har opplevd det mange religionsvitere bare kan drømme om. (Foto: Asbjørn Jensen)

Under tellekanten: Har Dødehavsrullene på hjernen

Det er bare fotballen og barnebarna som får denne mannen opp fra de hellige tekstene. 

Publisert

Fartein Valen-Sendstad

Tittel: Førsteamanuensis

Institusjon: Universitetet i Stavanger

Fagfelt: Dogmehistorie, systematisk teologi, arkeologi og historie tidlig romersk tid

Alder: 68 år

Sivilstand: Gift

Barn: fem

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Som ung student suste religionsviter Fartein Valen-Sendstad rundt i Israel på tohjuling for å studere naturen og geografien, men også for å følge med på arkeologiske utgravninger og funn.

Det som etter hvert fikk en spesiell plass i hjertet, og som til slutt endte opp med å sluke hele hans fulle oppmerksomhet, var funnene i noen fjellhuler ved Qumran like ved Dødehavet, kalt Dødehavsrullene.

Dødehavsrullene ble oppdaget ved en tilfeldighet for over 60 år siden da en beduin slengte en stein inn i en hule nordvest for Dødehavet. Plutselig hørte han lyden av en krukke som ble knust, og det hele endte opp med oppdagelsen av ti leirkrukker der flere rommet skriftruller og fragmenter av over 2000 år gamle skrifter. 

– Det ble begynnelsen på en storstilt jakt etter huler. Til slutt fant de elleve huler med rester av rundt 900 skriftruller, der den lengste er over ni meter lang. Det er helt fantastisk, sier Valen-Sendstad og gestikulerer med armene.

Han har forsket mye på disse funnene og hvordan de kan kaste nytt lys over tekster og historier i bibelen. Nylig gav han ut en bok om Dødehavsrullene kalt Et liv i de siste tider. Dødehavsrullene – Esseere og Qumran».

Når han ikke forsker eller skriver bøker om gamle funn og rester av skriftruller, drar han på fotball-kamp. Aller helst på kamper med favorittlagene Viking og Tottenham.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Da ville jeg dratt til Galilea for å bli oppdatert på det som har skjedd der i det siste og for å delta på arkeologiske utgravninger. Jeg har vært der flere ganger, og det ville vært en unik mulighet for meg å oppholde meg der over en lengre sammenhengende periode. Det har skjedd og skjer fortsatt så mye når det gjelder arkeologi og historisk forskning knyttet til tidlig romersk tid.

– Dette bidrar til nye og korrigerte tegninger av kulturen og livet som var der den gang – og på den måten til lesningen av klassiske Jesus-tekster som har vært og er sentrale i vår kultur.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix?»

– «Forsker grand prix». Ingen tvil om det. Det er nok interessen for vitenskapshistorie som har gjort at jeg rett og slett er nysgjerrig. Jeg kan ikke si det samme om «Farmen». 

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Det er like morsomt og utfordrende begge deler. Jeg sier som Ole Brumm, ja, takk, begge deler.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Hmm. Den ene ville være arkeolog Mordecai Aviam, som er spesialist på Galilea i tidlig romersk tid. Min andre gjest ville nok vært arkeolog Jonathan L. Reed, som har et annet metodisk og ideologisk ståsted enn Aviam, til dels og meg selv også. Den siste ville vært bibelforsker Christian E. Eberhart, som med sine historiske arbeider har lagt opp til en ny lesning av Jesu lidelse og død på korset.

Faguttrykk du liker, kanskje til og med elsker?

– «Tekst og spade». Da jeg kom tilbake fra mitt første studieopphold i Midtøsten, møtte professoren meg med følgende replikk: «Vi trenger ikke spaden for vi har jo teksten.» Han mente da at arkeologien, her representert ved spaden, ikke var like viktig. Jeg skvatt. Var det noe jeg hadde erfart etter å ha vært med på utgravninger og blitt guidet av professorer, så var det at det spaden gravde fram kunne bidra med viktig bakgrunnsstoff til lesning og tolkning av tekster. Derfor er «Tekst og spade» et herlig forkortet faguttrykk. 

Faguttrykk du ikke liker, til tider hater?

– «Guds klare ord» (claritas scripturae). Jeg har jobbet mye med ortodoksien, 1600-tallets teologi og filosofi. Den gang tenkte folk at Guds ord var klart, det vil si i lyset ovenfra og de klare sannheter om frelsen, troen og skriften var Guds klare ord. Det som står måtte leses nøyaktig slik. Den som rokket ved det, raserte budskapet. Ortodoksien har lenge preget tenkning og praksis i kristne sammenhenger, også i noen miljø i dag. Det høres så fromt ut, men er kort og godt vold mot teksten og det frigjørende mangfold i Skriften. 

Nobelpris eller verdens beste far?

– Verdens beste far. Det høres kanskje en smule keitete ut, men er det et enten eller, så er det ingen tvil. Ganske enkelt fordi nære og gode relasjoner til de nærmeste gir så mye i så mange sammenhenger i livet. Tidligere i dag passet jeg på mine fire måneder gamle barnebarn, som er tvillinger. Den halvtimen de lå på golvet foran meg og smilte og pludret var kort og godt uutsigelig god.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Det er paradigme-skiftet i synet på Galilea og jødene som bodde der i tidlig romersk tid. Arkeologien fra slutten av 1970-tallet har vist at Galilea ikke var slik som vi i lang tid har gått ut fra eller forutsatt at det var. Jeg har faktisk vært så heldig at jeg har fått være med på denne revolusjonerende reisen fra 1970-tallet og fram til i dag. Det har vært og er utrolig spennende og givende.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Kvalitativ. På samme tid er det eksempelvis i arkeologien ofte bruk for kvantitativ tilnærming.