Hvor mye ligner dagens yoga på sin forgjenger fra middelalderen? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Dagens yogaøvelser kan spores tilbake til middelalderen
Flere yogaposisjoner som stammer fra den indiske middelalderen brukes fortsatt i dag. Men ikke alle er like opptatt av det religiøse grunnlaget som ligger bak øvelsene.
Yogaen brer om seg i både barnehager, skoler og på treningssentre. Alle skal finne roen, lære pusteteknikker og kanskje meditere. Det handler om å kontrollere kroppens energier.
Men yoga er absolutt ikke en ny oppfinnelse. Den kan spores helt tilbake til den indiske middelalderen, som fant sted i perioden mellom det femte og trettende århundre. Hvor mye likner dagens yoga på den som fantes da?
Det har høgskolelektor Silje Lyngar Einarsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus forsket på.
Yoga skulle gi magiske krefter
Illustrasjon fra et nepalesisk manuskript fra 1811. (Foto: Bjarne Wernicke-Olesen)
– Vi har oversatt tidlige indiske kilder fra sanskrit, sier Einarsen. Sammen med Bjarne Wernicke-Olesen ved Oxford Center for Hindu Studies har hun skrevet om blant annet yoga i tidlig indisk middelalder.
– Disse kildene beskriver hathayoga som et ledd i guddommeliggjøringen og det å bli lik gud. De beskriver den menneskelige kroppen som egentlig en guddommelig kropp. Den består av kanaler og energier som korresponderer med universets hemmelige kanaler og guddommelige energier.
– Hvis man erkjenner at kroppen er slik og blir i stand til å manipulere kroppens sovende energier gjennom yogiske og meditative teknikker, oppnår man et høyere bevissthetsnivå som leder til magiske krefter, udødelighet og frelse.
Yoga kan oversettes med «disiplin» eller «øvelse». Hathayoga er en av Indias mange yogatradisjoner som har fått stor betydning for moderne vestlig yoga. Denne yogaen er knyttet til forestillinger om korrespondanser mellom kropp og kosmos – din egen kropp og universet.
Mye av dagens populære yogapraksis kan spores lang tilbake i tid. Det gjelder blant annet lotusposituren, det å stå på hodet eller å stå på skuldrene. Hvilke øvelser man gjør og hvordan man utfører dem, er tett knyttet til ideen om kroppens guddommelige kanaler og energier.
– I en av tekstene vi undersøker, Hathayoga Pradipika fra 1400-tallet, beskriver 15 yogapositurer som brukes i dagens svært utbredte Hathayoga, sier Einarsen.
– Med dette verket ble yogaen allemannseie og demokratisert. Tidligere var praksisen hemmeligholdt, og man måtte ha lærer for å kunne praktisere. Yogaen var veldig streng, forpliktende og asketisk.
Einarsen og Wernicke-Olesen er snart ferdige med en førstegangsoversettelse av dette verket til dansk sammen med en gruppe dedikerte sanskritstudenter fra Århus Universitet.
Silje Lyngar Einarsen er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Kari Aamli)
Annonse
– Verket forteller også om formålet med praksisen, nemlig magiske krefter, udødelighet og frelse. Også i dag er det mennesker som hevder at de oppnår magiske evner som å bli usynlige eller å bli unaturlig gamle ved å gjøre yoga.
Ideen om kroppens kanaler og energisentre ligger bak mye yogapraksis i dag. Dette kjenner mange som læren om chakrasystemet.
På treningssentrene kan man i dag bli presentert for mange flere posisjoner enn de 15 som man kjenner fra Hathapradipika-teksten.
– Treningssentrene har gjerne en blanding av flere typer yoga, meditasjon og pusteøvelser, sier Einarsen.
Etter hippietiden på 1960-tallet har yoga blitt en stor industri i India, og man kan undre seg på hvordan dagens yoga i India praktiseres i forhold til den opprinnelige.
– Svært mye kommer fra tidlige kilder, sier Einarsen.
– I møtet med vestens mennesker er noe av de religiøse ideene som ligger bak, blitt borte. Men noe er også bevart. Yoga handler fremdeles for de fleste om å transformere seg selv, men for mange blir det fremmed å kalle det en guddommeliggjøring. Isteden knyttes det til former for selvutvikling.
En vei til frelse
I dagens India og Nepal finnes det fortsatt omvandrende yogautøvere, såkalte yogier, som gir avkall på alt verdslig, bor i ingenmannsland og praktiserer meditasjon og yoga.
– For dem handler ikke yoga bare om trening eller avspenning, men er en vei til guddommeliggjøring og frelse. Man kan treffe dem ved hellige steder og særlig i nærheten av likbrenningsplassene.
Annonse
– Men i urbane sentre og typiske turiststeder som Goa og Varanasi finner vi en mer kommersiell yoga lik den vi kjenner her hjemmefra. Her finner man indiske yogamestre i store ashramer som er klostre, som underviser yoga tilpasset et vestlig publikum som både kan være spirituelt søkende og turister.
De indiske yogalærerne har religiøse kunnskaper, men tilpasser seg et vestlig publikum og vil derfor gjerne tone ned en del av dette.
Einarsen har erfart at det er vanskelig å få yogalærerne til å snakke om praksisen sin, derfor har hun gått tilbake til tidlige skrifter.
Einarsen er interessert i det religionshistoriske aspektet ved yoga. Selv har hun bare brukt yoga som trening under feltopphold i India. Hun underviser i Religion, etikk og livssyn ved barnehagelærerutdanningen og arbeider med en doktorgrad om indisk gudinnetradisjoner ved Århus Universitet.
Referanse:
Silje Lyngar Einarsen og Bjarne Wernicke-Olesen: Übungswissen in Yoga, Tantra und Asketismus des frühen indischen Mittelalters, Renger, Almut-Barbara Stellmacher, Alexandra (Red.), Übungswissen in Religion und Philosophie. Produktion, Weitergabe, Wandel. Außereuropäische Religionen und ihre Repräsentationen. LIT Verlag. 2017.
