Forskeren forteller: Kan religion gjøre deg lykkelig?
Er kristne, muslimer og buddhister mer lykkelige enn ikke-troende? Og er det lurest å tro på himmel eller helvete?
Religionsoraklene
Religionsoraklene er en gruppe religionsforskere fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Her svarer de på spørsmål om religion og religiøsitet — spørsmål som du kanskje ikke engang visste at du lurte på.
Her finner du flere saker fra religionsoraklene.
Refleksjonsspørsmål
Kan krav om lykke kalles en menneskerett?
Kan religioner sammenlignes utfra om, hvordan og i hvilken grad de bidrar til lykke hos folk?
Er det å gjøre deltagerne lykkelig en funksjon av religion?
Innebærer det å være frelst, også å være lykkelig?
Kan det å delta på en religiøs seremoni gjøre deltagerne lykkelig—og i så fall hvordan?
I hvilken grad er idéer om menneskelig lykke forskjellige i ulike kulturer?
Det kan være mange variabler som forklarer hvorfor visse mennesker er lykkeligere enn andre.
Er religion, eller individuell religiøsitet, en mulig bidragsyter? Den blomstrendene internasjonale lykkeforskningen, deriblant sosiologiske og psykologiske studier, har fått fram en rekke data som peker på at religion kan spille en viktig rolle for menneskelig lykke. Ofte som en positiv faktor.
Samtidig er funnene langt fra entydige. De avhenger av hvordan vi definerer lykke, hvordan vi måler religiøsitet, ulike grader og former av religiøsitet og hvilke aspekter av religion vi undersøker.
Himmel og helvete
Studier tyder på at de som er mest religiøse, også er relativt lykkeligere enn andre, mens de som i liten grad er religiøse, er mindre lykkelige enn ikke-troende.
En utpreget tro på himmelen kan bidra til folks lykkefølelse, mens de som tror på helvete, rapporterer at de er mindre lykkelige. Det kan dermed se ut til at trosforestillinger spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen.
Effektene er imidlertid avhengig av sosiale og kulturelle omgivelser. Religiøsitet er en faktor i land hvor religion anses som en positiv norm. I USA er for eksempel religion-lykke-sammenhengen mye mer utpreget enn i Danmark. Det beror også på intensiteten i religiøst engasjement. De som deltar oftere i gudstjenester, får også mer ut av det enn de som kun deltar av og til.
Egoisme eller noe vi har krav på
Det fins ulike ord for lykke på ulike språk, og religiøse tekster tar opp temaet lykke på forskjellige måter.
Martin Luther var skeptisk til begrepet lykke, som han mente var uttrykk for egoistisk lyst og nytelse. Moderne protestantiske teologer er mer positive til lykke. Dette samsvarer med trender i dagens samfunn, der lykke er blitt noe alle mennesker har krav på og som stater skal legge til rette for.
Selv om innsikt i lidelsen har vært en premiss for buddhistisk lære, har begrepet lykke vært sentralt i buddhismens historie. Også i Vesten har buddhismen de siste tiår framstått som en vei til lykke.
Dalai Lama blir ofte framstilt som verdens mest lykkelige mann, og hans bok The Art of Happiness har vært en bestselger. At buddhismen appellerer til dagens forestillinger om lykkens viktige plass i livet, kan ha vært en faktor for dens suksess i nyere tid. Lykke har i alle fall inntatt en sentral plass i religioner over hele verden.
