Er teologi egentlig vitenskap?

Teologene forsker på kristendommen og utdanner prester. Men hvordan kan troens folk behandle religion vitenskapelig?

Published
Hvordan kan man kaste et nøkternt, vitenskapelig blikk på en religion som kristendommen? Det vet teologene – for de gjør det hver dag. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hvordan kan man kaste et nøkternt, vitenskapelig blikk på en religion som kristendommen? Det vet teologene – for de gjør det hver dag. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta:

Her får danske teologer jobb:

  • 60–70 prosent ender som prester.
  • 30–40 prosent blir lærere, forskere eller organisatorer – for eksempel rektorer, generalsekretærer i interesseorganisasjoner eller administratorer.

Universitetet er vitenskapens høyborg. Det er der samfunnet utdanner folk som nøkternt kan forholde seg til økonomien, Big Bang og årsakene til den franske revolusjonen. Men det er også der vi utdanner prester.

Noen undrer seg sikkert over blandingen av religion og vitenskap. For hvordan kan man finne vitenskapelig kunnskap om Gud?

Svaret er at teologi ikke skal bevise at den kristne Gud eksisterer. I stedet forsøker teologene å forstå tankene våre om Gud – og det kan man gjøre vitenskapelig.

– Vi undersøker hvordan man tenker om verden og menneskene innenfor den kristne tradisjonen. Og på den bakgrunnen undersøker vi hvordan den kristne tradisjonen har utviklet seg – og kan utvikle seg, forteller Niels Henrik Gregersen, professor ved Avdeling for Systematisk Teologi, Københavns Universitet.

Låner vitenskapelige metoder

Det er vanskelig å si helt klart hva kristendom er. Mer enn to milliarder mennesker i verden bekjenner seg til en av formene til den kristne troen, og religionen har eksistert i nesten 2000 år.

Siden kristendom er et svært komplekst fenomen, må man bruke mange forskjellige vitenskapelige verktøy. Disse verktøyene deler teologene med andre fag.

– Det finnes ikke én hellig teologisk metode. Vi undersøker forskjellige sider av kristendommen, slik man undersøker andre fenomener på andre fag, sier Niels Henrik Gregersen.

– De som undersøker kirkens historie, arbeider for eksempel med alle de metodene forskerne bruker på historiestudiet. Og skal vi forstå kristendommens rolle i samfunnet, bruker vi sosiologiske metoder – som de også gjør i samfunnsvitenskapene. Endelig er det alle de filosofiske spørsmålene som er knyttet til kristendommens livssyn.

Undersøker kristendommen fra mange sider

Ved Københavns Universitet, der Niels Henrik Gregersen forsker, har de delt inn teologien i to avdelinger:

1. Den historiske teologien

– Dette skjer som annen historievitenskap. Vi studerer kristendommens forhistorie, tilblivelse og utviklingshistorie. Noen forskere undersøker religionen i Det gamle testamente og sammenligner den med den kultur- og religionshistorien i Midtøsten, forteller Gregersen. 

– Andre følger Det nye testamentes tilblivelse i forhold til jødedommen og den greske kulturen og filosofien i hellenismen. Dessuten forsker vi på den rollen kirken spiller i den generelle kulturhistorien.

2. Den systematiske teologien.

– Det er ikke et vakkert navn, så jeg kaller det ofte for samtidsteologi. Den inneholder tre ganske forskjellige disipliner, sier Gregersen.

Kristendom som livsforståelse – det man med et gammelt ord kaller «dogmatikk». Det gjelder hvordan de kristne tenker om kristendommen i dag: høyrekristendom, venstrekristendom, kristendom i Europa, USA, Asia, Afrika og så videre. Dogmatikk handler også om andre livsanskuelser enn den kristne. Både religiøse og vitenskapelige.

Etikk, om det finnes særlige kristne retningslinjer for når man er et godt menneske.

Og religionsfilosofi, som undersøker hvordan vi kan tenke kristendommen på en annen og bedre måte enn i dag.

Viktig del av kulturen

En gang var Det teologiske fakultet det fineste på hele universitetet. Men det har endret seg. På Aarhus universitet har teologien blitt lagt inn under det nye fakultetet ARTS, sammen med de humanistiske fagene.

Teologien ser altså ut til å være presset. Men Niels Henrik Gregersen er klar til å svare på kritiske spørsmål:

Siden teologien ikke har patent på noen bestemte metoder, kunne ikke andre fag – som religionsvitenskap, historie, filosofi og sosiologi – ta seg av studiet av kristendom?

– Jo, det kunne de nok. Men det særlige ved teologien er at den har spesialisert seg i et samlet syn på kristendommen. Teologene ser samlet på kristendommens livsforståelse, etikk og tenkning – noe som er tett på oss i kulturen vår, sier Gregersen.

– Kristendommen er en helt dominerende del av Danmarks historie, og derfor er det opplagt at den får ekstra oppmerksomhet. Akkurat som danske historikere vet mer om dansk historie enn meksikansk historie – selv om Mexico er et mye større land.

– Hvordan arbeidere dere med Guds eksistens?

– Man misforstår nok hvis man tror det er Guds eksistens vi bruker tiden på. Men vi prøver å forstå logikken i de forskjellige gudsbevisene som har vært laget gjennom de siste årtusenene, påpeker teologen. 

– På bakgrunn av disse bevisene kan man argumentere for og imot religionens rasjonalitet: Er religion bare absurd? Eller forholder religion seg til menneskelige erfaringer som vi alle kan gjøre seg?

– Hva har teologien gjort for naturvitenskapen?

– Selve den naturvitenskapelige tanken om naturlover er faktisk en gammel teologisk tanke: Slik Gud har åpenbart viljen sin i Bibelen, har Gud også åpenbart viljen sin i «naturens bok». Derfor kan vi mennesker finne lovmessigheter i naturen. Det kan man tolke religiøst eller ikke-religiøst, sier Gregersen.

– Hva skal vi bruke teologi til i dag?

Det spesielle ved teologien er at man bare arbeider med religion og kristendom. Faget får ikke sin særlige identitet fordi det følger noen spesifikke teologiske metoder. Teologien låner derimot sine vitenskapelig metoder fra andre fag – for eksempel sosiologi og filosofi. (Foto: Colourbox)
Det spesielle ved teologien er at man bare arbeider med religion og kristendom. Faget får ikke sin særlige identitet fordi det følger noen spesifikke teologiske metoder. Teologien låner derimot sine vitenskapelig metoder fra andre fag – for eksempel sosiologi og filosofi. (Foto: Colourbox)

– Teologien hjelper oss med å forstå hva kristendom er. Vel og merke ut fra en kritisk, vitenskapelig holdning til religion og religiøs praksis. Men å være kritisk vil ikke si at man bare synes alt er fælt.

– I vitenskapsfilosofien forholder man seg kritisk og undersøkende til vitenskapens egne teorier. Det samme gjør vi med kristendommen innenfor teologien: Kan man forstå kristendommen på en bedre, mer åpen og mer moderne måte enn vi gjør i dag?

– En gang trodde man for eksempel at universet var 6000 år gammelt eller bare noen få hundre tusen år. Men så kom hele Big Bang-teorien på banen. Og hva betyr den for forståelse av troen på at universet er skapt og opprettholdt av Gud, slik jøder, kristne og muslimer mener?

– Og hva betyr Darwins evolusjonsteori for synet vårt på mennesker? Den betyr at mennesket er ett blant flere dyr. Men evolusjonsbiologien kan ikke si noe om alt det som er viktig for et menneske i dagens samfunn.

– Jeg mener selv at evolusjonsbiologien er en uhyre viktig bakgrunn for å forstå mennesket i dag. Men det betyr jo ikke at den kan forklare fysikken. Eller at den kan forklare alt i menneskets eksistens – fenomener som tillit, tro, håp, forventning, kjærlighet, musikk og kunst.

– Mange teologistudenter ender som prester, og mange teologer er selv religiøse. Er det ikke en fare for at forskeren er så religiøs at han ikke kan forholde seg vitenskapelig distanserte til religionen?

– Det er et problem hvis man ikke kan forholde seg kritisk til sin egen religiøsitet. Men jeg tror ikke det er noe merkelig i at teologer er religiøse.

– Det er en vanlig del av vitenskapelig praksis at man har et praktisk forhold til det man undersøker. Hvis vi forbød religiøse mennesker å bli teologer, ville det være som at man ikke kunne bli musikkforsker hvis man kunne spille klaver. Eller at du bare kan studere pedagogikk hvis du aldri har undervist, sier Gregersen.

– Hvorfor er det viktig at noen undersøker kristendommen?

– Religionen eksisterer, slik musikk eksisterer. Begge disse fenomenene betyr noe for veldig mange mennesker, og derfor er de nødvendige å forholde til seg – selv om det kan være vanskelig ut fra et naturvitenskapelig perspektiv, sier Gregersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.