Det er en direkte sammenheng mellom hva vi tror på og hvilken samfunnsklasse vi tilhører. Det viser studier utført av Lars Ahlin, som er lektor og PhD i religionsvitenskap, Aarhus Universitet.

- Vi lever i dag i et såkalt to-tredjedelssamfunn, der middelklassen er absolutt dominerende, mens en mindre del av befolkningen er marginalisert. Hvilken del av befolkningen vi tilhører, har avgjørende betydning for vårt religiøse ståsted.

- Opplevelsen av i hvor stor grad vi kan styre våre egne liv, overføres til den religiøse sfære, forteller Lars Ahlin.

Ahlin forsker på forholdet mellom religion og samfunn. Han mener at det er særlig to typer religion som er framtredende i den vestlige verden i dag: New age og folkereligiøsitet.

Religionsforskeren publiserer om kort tid sine siste studier i fagtidsskriftet Nordic Journal for Society and Religion. Der avslører han en direkte sammenheng mellom vår religiøse overbevisninger og hvilken samfunnsklasse vi tilhører.

Maktesløs underklasse

- Resultatet er klart. Er du en av dem som ikke kan leve opp til markedskreftenes harde konkurransevilkår, så er din erfaring at du er maktesløs i forhold til krefter utenfor deg selv.

- Om produksjonen på din arbeidsplass flyttes til utlandet, og du derfor mister jobben din, eller om regjeringen skjærer i trygden din, så er dette beslutninger som du ikke har mulighet til å påvirke, sier Lars Ahlin og beveger seg straks over til religionen:

- Når du føler deg maktesløs i ditt eget liv, så er du tilbøyelig til å velge en religion som bekrefter denne maktesløsheten.

Og det maktesløse mennesket tiltrekkes i særlig grad av folkereligiøsiteten, forklarer religionsforskeren. Folkelig religiøsitet inneholder nemlig et bredt utvalg av trosmessige overbevisninger, som har til felles troen på overnaturlige krefter som styrer livet, og som den enkelte ikke kan påvirke.

- Troen på for eksempel astrologi og synskhet er sterkt overrepresentert hos lavere klasser. Her møter du makter utenfra, som bestemmer hvordan ditt liv vil utfolde seg. Dette stemmer godt overens med din sosiale erfaring av hvordan andre styrer ditt liv, sier religionssosiologen, og tilføyer:

- Vi prøver å få våre hverdagserfaringer legitimert og rettferdiggjort gjennom typen religiøsitet vi velger.

Den frie middelklassen

Et tilsvarende bilde tegnes når Lars Ahlin beskriver middelklassen. Her er den gjennomgående erfaringen at du kan forme eget liv ved hjelp av egne krefter.

Dagens store middelklasse er dermed også en forklaring på at new age-religiøsiteten har vokst enormt. Parolen i new age er troen på at du eier en indre kraft, som gjennom selvinnsikt kan utvikles og føre til suksess både på det personlige og det materielle planet.

- Når dine erfaringer på det sosiale plan forteller deg at du selv er herre over eget liv, at du ved hjelp av egne krefter skaper dine muligheter i livet, så kan new age-religiøsiteten bekrefte dette livssynet og legitimere din umiddelbare forståelse av eget livsløp, poengterer Lars Ahlin.

Religion og finanskrise

Kaster vi blikket på den pågående finanskrisen, så mener Lars Ahlin at den kan smitte over på den religiøse utviklingen.

- Hvis finanskrisen blir langvarig, kan det godt føre til at folkereligiøsiteten vinner fram, også innenfor middelklassen. I en slik situasjon er det tydelig at vi påvirkes av krefter utenfra. Det styrker våre følelse av passivitet og maktesløshet, og da vil vi se at folk søker et religiøst verdensbilde, som bekrefter den sosiale virkeligheten, spår Lars Ahlin.

Ahlin mener at new age vil stå sterkt i tiden framover, fordi vår nyliberalistiske samfunnsform vil dominere i mange år ennå, tross finanskrisen.

- Nyliberalismen hyller individet - og individets potensialer, muligheter og ansvar. New age som religiøs modell er en naturlig forlengelse av denne individfokuseringen, avslutter Ahlin.

Lenker:

Lars Ahlins hjemmeside

 __________________________________

© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no