Briten Aleister Crowley (1875-1947) var skjønnlitterær forfatter, maler, sjakkspiller, fjellklatrer, gourmet, opiumsavhengig, kvinnebedårer og andre ting som gjorde livet hans til takknemlig tabloidmat i hans samtid. Men det er som popularisator av okkult lære han har sikret at folk fremdeles leser bøkene hans.

Crowleys magi var en syntese av alt fra antikk filosofi til middelaldersk ritualmagi, yoga til muslimsk mystikk.

I dag lever Crowleys tanker særlig videre i den frimurerlignende losjen Ordo Templi Orientis, som har avdelinger over hele verden.

OTO er et lite fenomen med rundt 100 medlemmer her til lands, men Crowleys tanker har preget langt flere enn OTOs medlemstall skulle tilsi. Siden hippietiden har han nemlig vært et popkulturelt ikon.

En rekke biografier er skrevet om Crowley, men påfallende mange kjennere av nyreligiøsitet regner Perdurabo av amerikaneren Richard Kaczynski som den beste. Kaczynski var nylig i Oslo, og ble i den forbindelse intervjuet av forskning.no.

Kritisk?

Selv om Richard Kaczynskis biografiske bok har fått de beste skussmål, er det én ting som skurrer: Kaczynskis er selv medlem av Ordo Templi Orientis, og praktiserende magiker. Dette reiser et av de klassiske spørsmålene innen religionsvitenskapelig arbeid: Kan man skrive med kritisk distanse til sin egen religion?

Kaczynskis svar er et betinget ja.

- Å forstå magi eller magiske prosesser er ikke noe man kan gjøre utenfra. Å være en deltagende observatør er den eneste måten du virkelig kan forstå noe, denne holdningen ser man mer og mer innen akademiske studier av religion, sier Kaczynski.

Likevel er det mange feller å gå i. I sin ytterste konsekvens ender man opp med det som i kristen tradisjon kalles en hagiografi: En helgenbiografi.

- Det er et spørsmål om balanse. På den ene siden vil jeg selvfølgelig fortelle historien objektivt. Men siden det meste som er skrevet om Crowley er vridd i negativ retning, ville jeg selvfølgelig rette på dette, men uten å gå på akkord med min vitenskapelige objektivitet.

Fordelen for Crowley-biografer som Kaczynski er også at Aleister Crowley selv forfattet en helgenbiografi, The confessions of Aleister Crowley: An autohagiography. Leseren får selv avgjøre om prosjektet sier mest om Crowleys selvbilde eller sans for humor, men det er kjent at Crowley-tilhengere har et langt mer, la oss si avslappet, forhold til sin “profet” enn de fleste tilhengere av andre religioner.

Den sanne vilje

- Crowley var en profet; en lærer og en budbringer. Men det gjør ham ikke hellig, bare til en mann med en visjon. Han ønsket aldri å bli dyrket, understreker Kaczynski.

Profeten prediket en lære han kalte Thelema, avledet av det gammelgreske ordet for “vilje”. Budskapet ble spissformulert i to læresetninger. Den mest kjente er “Gjør hva du vil skal være hele loven”, som betyr at man skal finne sin egentlige vilje (som gjerne betyr noe annet enn å ligge på sofaen hele dagen). Den andre læresetningen er det modererende “Kjærligheten er loven, kjærlighet under vilje”. Crowleys Kardemommelov, om man vil.

Det er ikke til å stikke under en stol at Crowley var kontroversiell. Særlig beryktet er han for grunnleggelsen av det såkalte Thelema-klosteret på Sicilia. Dette skulle være et slags “anti-kloster” der man levde ut Crowleys lover. Men det var en viss fallhøyde mellom høystemte idealer og praksis, og dagliglivet ble preget av rusmidler, pengemangel og litt slapt forhold til barneoppdragelse.

Etter å ha blitt kastet ut av Italia av Mussolini kom Crowley kom tilbake til Storbritannia, og ble møtt av en avisoverskrift som utropte ham til “verdens ondeste mann”. Crowley saksøkte avisen. Han tapte.

Ond eller moralsk?

Men Crowleys rykte som ond er grovt overdrevet, mener Kaczynski.

- Crowleys idé om moral, slik jeg ser det, var å finne sin plass i universet og grunnen til at man er her. Når man har funnet ut av dette, plikter du å følge dette. I den forstand var Crowley en absolutt moralsk person, han avvek aldri fra sin sti, samme hva det kostet ham økonomisk og av publisitet.

- De av oss som ikke praktiserer magi vil kanskje ha problemer med å kalle en livsstil med så mye tilfeldig sex som Crowleys for moralsk?

- I dagens samfunn er ikke tilfeldig sex så sjokkerende. Og i de bohem-kretsene Crowley beveget seg var det ikke så uvanlig, heller, sier Kaczynski.

Magiens mål

Først og fremst var Crowley magiker, og han hadde en meget presis definisjon på hva magi var: “Kunsten og vitenskapen å skape forandring i henhold til viljen”. Men hvor mye av dette er på et symbolsk nivå, og hvor stor grad tror man at man faktisk påvirker krefter i universet på en overnatulig måte?

Spør man dagens magikere, får man ofte litt ulne svar. Noen foretrekker å fremstille seg nærmest som ateistiske materialister, og snakker et språk med tung vekt på indre utvikling og forandring.

Andre tror mer bestemt på de faktisk manipulerer overnaturlige krefter.

I tradisjonen etter Crowley finner du begge typer. I tillegg finner du et skille mellom såkalt “høy” og “lav” magi.

- Lav magi handler om magi utført for gavn; som for å få penger eller få noen til å elske deg. Det er dette de fleste tenker på når du snakker om “magi”, sier Kaczynski.

Den såkalte høye magien sammenlignes gjerne med en alkymistisk prosess, der hensikten er å forvandler seg selv fra en imperfekt, materiell skapning til et slags åndelige ideal.

- Mange av teknikkene som magikere lærer, involverer disiplin, nitidige dagbøker, selvbevissthet. Til syvende og sist er magiens mål ikke annerledes fra det de greske filosofene snakket om; å kjenne seg selv, avslutter Kaczynski.