Kanskje sitter Gud der oppe, og kikker ned på George W. og Ariel og Kjell Magne og de andre, og tenker at nå får det fordundre meg være nok av dette tullet. Dermed stopper han hele kalaset, og gjør kål på hele kloden.

Akkurat hvordan det vil arte seg, er avhengig av hvilken trosretning som har rett.

Kristen katastrofe

Har vi å gjøre med den vanlige kristne guden, kan vi vente oss jordskjelv, kriger, epidemier og all verdens katastrofer, både på det kosmiske og sosiale planet. Deretter kommer Antikrist (muligens i form av en eller annen politisk leder) og en falsk profet, og tar over kontrollen i hele verden.

Situasjonen blir bare verre og verre, til alt er rett ut uutholdelig, men da blåser Gud endelig i fløyta. Inn kommer Jesus på en hvit hest og pælmer hele vanstyret, før han avsier den endelige dommen over alle menneskene.

Etterpå slutter Jorda å eksistere, og det blir bare fryd og gammen for de snille i himmelen, eller ild og pine i helvetet for de slemme. Det forteller i hvert fall Johannes åpenbaring.

Dette er imidlertid langt fra den eneste dommedagsretningen innen kristendommen.

Røsk!

- En litt populistisk variant går ut på at alle de frelste blir rykket vekk fra sin jordiske tilværelse før verden går i hundene, forteller religionsviter Asbjørn Dyrendal fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Og stakkarene som er igjen oppdager plutselig at bussjåføren er søkk borte midt i Sinsenkrysset, eller at redaktøren forsvinner i løse lufta under redaksjonsmøtet. Fra da av sitter de rettroende nemlig og koser seg oppe i himmelen, mens de andre stakkarene er strandet på jorda mens den går mot undergangen.

Selv om det finnes mange varianter av den kristne dommedagen, har kristendommen slett ikke monopol på dommedagsprofetier.

Allah griper inn

Enden på menneskevisa ser faktisk ikke så veldig forskjellig ut fra den kristne, hvis det er Allah som styrer skuta. Da begynner det hele på kjent måte, ved at himmelen revner, fjellene blir til støv, og gravene åpner seg.

Så stilles all de døde (og formodentlig alle de levende) opp foran Allah, for å motta sin personlige dom. Den blir levert i form av en slags karakterbok, hvor alle ens dydene er skrevet ned.

De som har fått strykkarakter, og ikke engang angrer på det, blir sent lukt i et varmt og temmelig ubehagelig helvete, mens alle som har bestått, får slippe inn i paradisets hager. Der er det rennende elver, silkeputer i skyggen, mat og drikke og en hel haug med usedvanlig gode hustruer. Hva som venter oss jenter, hersker det visst litt mer tvil om.

Zoroastrianisme for syndere

For alle som har en mistanke om at de kommer til å ende opp i fyrkjelen istedenfor i hagen, er det fint om det er den gamle Zoroastrianismen som gjelder. Her eksisterer det riktignok et helvete, og en forrykende kamp mellom det gode og det onde, men slutten er rimelig lystig for alle.

Selv om man har vært slem, og kommer til helvetet, er dette heldigvis ikke siste stopp. Til slutt vinner nemlig det gode en knusende seier over det onde, og alle de døde blir fisket opp igjen, uansett hvor de måtte ha havnet. Nå står sola stille på himmelen i 30 dager, og alt metallet i fjellene smelter og renner som en kokende elv over jorda.

Her må alle vasse over, og det er på dette tidspunktet summen av hver enkelts gjerninger kommer inn. For de snille kjennes det nemlig bare ut som å vade i varm melk, mens tærne til de slemme må lide alle verdens piner.

Det fine er imidlertid at alle kommer renset opp på den andre sida, og kan kose seg i paradis til evig tid.

Og dette var bare noen få av alternativene. Rundt om i verden finnes det utallige dommedagsversjoner, og enda flere tegn som viser når slutten er nær. Og det er den visst snart.

I følge Islam er nemlig ett av de sikre tegnene på endetiden at menn begynner å gå i silkeklær.

Kilde:

Powell, Corey S.; 20 ways the world could end; Discover Vol. 21 No. 10 (October 2000)

Lenker:

UIO, Ariadne: Frelse i Islam

Bahá’í Academics Resource Library: Time and the Containment of Evil in Zoroastrianism