Tilstede i øyeblikket

Hva så du da du gikk til jobben i dag?

Så du dråpene på undersiden av stakittgjerdene, så du at vinden bare rusket i det ene treet midt blant mange, båtene på vei inn eller ut fjorden, eller den ene luken av blått i den grå himmelen. Så du ansiktet til dem du møtte?

Så du de røde gummistøvlene til barnet med det skarpe blikket, eller kjente lukten av brød fra butikken på hjørnet? Kanskje merket du dem ikke, alle detaljene i øyeblikket. Vi overser dem ofte fordi vi blir forstyrret av et kaotisk tankeliv eller en for tettpakket timeplan.

Konsentrasjon er en forutsetning for tilstedeværelse, men den kan være vanskelig å oppnå. At mennesker føler seg plaget av for travle liv er imidlertid ikke noe nytt.

Vil skru ned tempoet

Allerede tidlig på 1800-tallet var det mange som klagde over det moderne livets travelhet.

På denne tiden kom britiske tjenestemenn i Imperiet over buddhistisk religion og brakte bruddstykker av denne læren til Vesten. Dette appellerte helt fra begynnelsen til intellektuelle, som så etter alternativer til det oppjagede moderne livet.

Da for eksempel den amerikanske forfatteren Henry Thoureau i 1845 forlot bylivet for å leve i naturen (en periode som dannet grunnlaget for romanessayet Walden), hadde han plukket opp en del av disse buddhistiske strømningene.

Slik Thoureau utforsket det rolige livet på landet, ønsker mennesker i 2007 å skru ned tempoet, både i livet og i «hodet». Lidelse er en uunngåelig del av menneskelivet, der lidelsesskalaen varierer fra mild misnøye og uro til ekstrem fysisk og psykisk smerte.

Hvordan skal man så håndtere dette urolige selvet? Få kan eller vil gjøre som Thoreau og flytte ut i skogen.

Styrke oppmerksomheten

Å bremse hyperaktiv eller selvdestruktiv hjerneaktivitet har derfor ikke minst blitt en utfordring for psykologer. Dominerende psykologiretninger har argumentert for at man blir syk av å undertrykke følelser.

Litt enkelt sagt: Jo mer bevisst en er ens eget indre liv, jo bedre har man det. Kognitiv terapi har hatt som fokus hvordan man skal endre tankene så de blir mer rasjonelle. Dette kan sees på som en mer kostnad/nytteorientert tilnærming til følelseslivet.

Som en sidegrein til tradisjonelle psykologiske retninger har imidlertid buddhistisk inspirerte meditasjonsteknikker fått økende anerkjennelse. I den psykologien som er inspirert av buddhismen skal man kjenne til det som dukker opp av følelser, men ikke bli fanget av dem.

Mens andre terapiretninger har vært mer opptatt av tankene og innholdet i følelsene, er buddhismen mindre opptatt av tankeinnholdet, og mer av oppmerksomheten. Man skal forsøke å være til stede, og se hva som dukker opp i tankene, uten å la det bli styrende.

Nytt i Norge

Jon Vøllestad, doktorgradsstipendiat i psykologi ved Universitetet i Bergen, er den første i Norge til å prøve ut buddhistisk inspirerte teknikker på pasienter med angst. Vøllestad henter særlig inspirasjon fra Jon Kabat-Zinns program for stressmestring. I følge Vøllestad er den kognitive tradisjonen også i dialog med den buddhistiske tradisjonen.

- Man snakker om den tredje bølgen der man tar inn mye mer teknikker som handler om aksept og oppmerksomt nærvær. Mange opplever at endringsfokuset har blitt for ensidig, hevder Vøllestad. Han har møtt noe skepsis når folk hører at teknikkene han bruker er hentet fra buddhismen.

- Buddhismen kan gi assosiasjoner til de mer spekulative delene av New Age-landskapet. Men det jeg driver med er ikke abstrakt eller livsfjernt. Det dreier seg om helt konkrete teknikker for å fremme tilstedeværelse og oppmerksomhet på egne tanker, følelser og sansninger, sier Vøllestad.

- Du trenger ikke godta noen dogmer eller religiøse verdensbilder for å ha nytte av disse øvelsene. Tilnærmingen er empirisk basert både fordi det forskes mye på effektene av den, og fordi den oppfordrer hver enkelt til å prøve om disse teknikkene kan være til hjelp for dem.

- Folk som er plaget av depresjon og angst har ofte ekstra store vansker med å være tilstede i hverdagen og i livene sine. De kjenner seg ofte overveldet av vonde følelser, og preges av negative tankemønstre som de opplever å ikke ha kontroll over. Forskning har vist at oppmerksomhetstrening kan hjelpe disse menneskene til å bli i stand til å forholde seg til vonde følelser, og til å få tankene på avstand. Vøllestad skiller mellom «Doing mode» og «Being mode». «Being mode» er å være bevisst akkurat det som er i øyeblikket, sier Vøllestad.

- Skal vi liksom bare slutte å jobbe da, og sitte og høre etter bladene som suser i trærne, spør folk. Men det er ikke det det dreier seg om, sier Vøllestad. Mer at man bør ta pusterom, og transportere disse prinsippene inn i psykologien, som hjelp til selvregulering. Og det er enkle teknikker Vøllestad vil presentere for pasienten.

- Pusten skal være som et anker, der man skal følge med på eget åndedrett. Når de vanskelige tankene dukker opp igjen, skal man vende tilbake til åndedrettet. Vi bruker også bevegelse og lette yogaøvelser som midler for å trene opp deltakernes evne til oppmerksomt nærvær. Øvelsene tilbys i form av et standardisert program hvor deltakerne møtes i grupper på om lag 15 personer. Opplegget er tidsavgrenset, og går over 8 uker, sier Vøllestad.

«Jeg er verdiløs»

- I angsten og depresjonen er det slik at tanken får veldig kraft. Jeg er verdiløs, tenker ofte den deprimerte, og det er kort avstand mellom tanken og den som tenker. Dermed virker tankene ekstra troverdige. En av teknikkene Vøllestad vil lære fra seg går nettopp på å skape avstand til tanken.

Målet er ikke å bli fullstendig rolig, men å være til stede med det du opplever der og da. I den oppmerksomhetsbaserte tilnærmingen kan man si det slik at du er havet, mens følelseslivet er bølgene. Bølgehøyden vil variere og værforholdene skifte, sier Vøllestad. Øvelsene kan bidra til å styrke evnen til å observere ens egen erfaring fra et nøytralt, men samtidig omsorgsfullt, perspektiv.

Vøllestad er opptatt av å vinkle prosjektet sitt mot angst, og i prosjektet hans kan pasienter med ulike typer angst delta.

- Vi vet at depresjon og angst er «folkesykdommer» i Norge, og at helsevesenet ikke klarer å gi behandling til alle som trenger det. Angst er veldig utbredt og veldig underbehandlet. Angstlidelser er også vanskelige å bli kvitt fordi de er kroniske, og kan invalidisere mennesker.

I følge Vøllestad tyder tall fra en stor norsk helseundersøkelse på at 75 prosent av de som har angst ikke har søkt hjelp for dette. Det er derfor viktig å forske på lavterskeltiltak for denne gruppen, og hypotesen er at oppmerksomhetstrening kan være et godt tilbud for mange pasienter.

- Oppmerksomhetstrening har den fordel at den ikke først og fremst fokuserer på sykdom eller pasientrollen. I stedet legger vi vekt på at stress, grubling og opplevelsen av ikke å være til stede er allmenne fenomener. Vi legger også vekt på at det er mer i orden med folk enn galt med dem, og at alle er i besittelse av en iboende evne til klarhet, oppmerksomhet og aksept, avslutter Vøllestad.

Mer om oppmerksomhetstrening

Oppmerksomhetstrening (Mindfulness) er et kursprogram for stressmestring og mestring av angst og depresjon. Programmet bygger på en kombinasjon av meditasjonsteknikker og psykologisk kunnskap. Mindfulness-programmet er utviklet i USA av Jon Kabat-Zinn, og ble først tatt i bruk 1979.

Forskning viser at metoden fører til redusert stress og økt livskvalitet for mennesker med kroniske sykdommer og psykiske plager. En rekke andre psykologiske teorier legger vekt på å styrke oppmerksomhet og aksept, men det er først det siste tiåret at modeller som systematisk tar i bruk buddhistiske teknikker og prinsipper har kommet på banen.

Bak meditasjonsteknikkene Vøllestad skal ta i bruk ligger buddhismens filosofi, med dens begreper rundt menneskelig eksistens.

Buddhismen er en kompleks og mangfoldig tradisjon. Mange er også fascinert av den prosessorienterte individualpsykologien de finner i buddhistiske tekster. Buddha-skikkelsen påpekte at virkeligheten er kjennetegnet av kontinuerlig endring.

Lidelse oppstår i dette perspektivet ved at mennesker ikke kan akseptere ting slik de er, men i stedet jager etter uoppnåelige mål eller flykter fra det de synes er ubehagelig. Det er ikke i seg selv negativt å ha ønsker eller målsetninger, men problemene oppstår når folk handler uten å reflektere over sine egne fortolkninger og sin egen motivasjon.

Det å haste gjennom hverdagen og forsøke å unngå den smerten som livet nødvendigvis fører med seg - eller å dvele ved denne smerten - kan føre til at en får det verre.

Buddhistiske teknikker tar sikte på å hjelpe folk til å finne fred med sine faktiske livsbetingelser. De fremmer også en aksepterende oppmerksomhet som gjør det lettere å vurdere og velge handlingsalternativer i vanskelige situasjoner.