I karismatikkens kraftsentrum

Pinsebevegelsens og karismatikkens frammarsj er de mest dramatiske endringene i kristendommen i dag. Berge Furre har studert pinsekristendom i Latin-Amerika. Det ryktes at han besøkt 100 menigheter og fått demoner drevet ut av seg i 50 av dem.

Published

Berge Furre er professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har de senere årene tilbragt mye tid i Brasil for å studere karismatikkens frammarsj der.

Og som andre steder der karismatikken er sterk, er det pinsebevegelsen som er sterkest.

Særlig forsker Furre på kirken Igreja Universal do Reino de Deus (IURD). Navnet er portugisisk for Guds Rikes Universelle Kirke, og dette er en egen bevegelse som etter grunnleggingen i Brasil i 1979 har begynt å spre seg utover verden, særlig i portugisisktalende land.

Hvor mange pinsevenner?

Det er vanskelig å vite hvor mange pinsevenner det er i verden. Et problem er at forskere er uenige om hvordan fenomenet skal defineres.

- Flere forskere opererer med svimlende tall for hvor mange pinsevenner det er i verden. 200 millioner, 400 millioner eller den slags. Men dette er vanskelig å definere, for disse bevegelsene har sine innspill i andre kirker også.

- I Brasil har jeg truffet mange mennesker som er opptatt av bevegelsen jeg har jobbet med, men likevel kaller seg katolikker. Samtidig går de i templene til Igreja Universal. Så hvordan skal man telle dem? spør Furre retorisk.

Pinsebevegelsen er en av de sterkeste impulsene i den kristne verden, og med sin enorme popularitet er Igreja Universal et særlig godt eksempel på hvor stor påvirkning en ny kristen bevegelse kan ha på samfunnet.

Katolisisme under press

Med sine 190 millioner innbyggere er Brasil det største katolske landet i verden. Men katolisismen er på retur. De fleste meningsmålinger tyder på at 50 til 60 prosent av befolkningen er katolske.

Pavekirkens sterkeste rival er pinsebevegelsen, som appellerer millioner i befolkningen. Som følge av sterk misjonsvirksomhet er pinsebevegelsen i sterk vekst.

- Hvordan reagerer den brasilianske katolisismen på denne konkurransen?

Englespråk og demonutdrivelser

Karismatikere legger vekt på nådegaver som har vært stridsepler gjennom kristendommens historie.

Nådegaver som tungetale, troshelbredelse, profetier og demonutdrivelser er omstridte - selv om de skildres i Det nye testamente.

Se beskrivelse av de omstridte nådegavene i egen artikkel.

- En reaksjon var å få paven til å besøke Brasil, slik det skjedde i mai i år. Et annet svar på utfordringen fra pinsebevegelsen er å åpne for “karismatiske uttrykk” i den katolske kirken. Så du finner i dag en ganske bred og omfattende katolsk karismatisk bevegelse som opererer innenfor den katolske kirken, og i Brasil kan man oppleve katolske karismatiske mønstringer med opp mot 70 000 mennesker, forteller Furre.

Slik ledende brasilianske katolikker ser det, har både den nåværende Pave Benedikt XVI og hans forgjenger, Johannes Paul II, godkjent denne utviklingen.

Gud i stedet for sprit

- Hvilke sosiale konsekvenser har pinsekristeligheten?

- Flere religionssosiologer og andre forskere mener at pinsevekkelsene fører til at mange mennesker får orden på sitt seksual- og familieliv, sin økonomi, og blir kvitt problemer med narkotika og alkohol. Jeg har inntrykk av at dette stemmer, sier Furre.

"Berge Furre. Foto: Ola Sæther"
"Berge Furre. Foto: Ola Sæther"

Igreja Universal legger sterk vekt på økonomisk virksomhet. På møter der skillet mellom bønnemøter og businesskurs er visket ut, kan man lære om hvordan man kan få orden på økonomien. Dette kan virke fremmedartet, men lignende ting finnes i norsk historie.

- Da frikirker begynte å poppe opp i Norge fra 1850-årene, begynte de å samhandle økonomisk med hverandre. Dermed steg de opp sosialt. Det skjer nok også innen Igreja Universal. For eksempel har mange menighetsmedlemmer skaffet seg bil, sier Furre.

I den protestantiske tradisjonen innen kristendommen, særlig innen den kalvinismen som preger Sveits, Nederland og (til en viss grad) USA har tanken om at økonomisk framgang tyder på at man er velsignet av Gud en viss tradisjon. Som følge av dette mente den sosiologiske pionéren Max Weber at kalvinismen spilte en stor rolle i utviklingen av kapitalismen.

Pinsekalvinisme?

- Kan den økonomiske siden ved Igreja Universal ligne på kalvinismen?

- Det er noen paralleller, særlig tanken om at Gud vil at du kan bli rik. Men kalvinismen har en føring om at kapital skal samles opp, slik at du kan sette andre i arbeid. Pengene Gud har velsignet deg med skal ikke brukes til prangende luksus, men til å avskaffe fattigdom og skape arbeid. Men innen Igreja Universal er rikdom noe man i høy grad kan vise.

- Resonnementet er at Gud hater fattigdom, og vil at du skal bli rik. Og hvis du ikke blir rik etter å ha fulgt kirkens kurs, så er det noe galt med troen din. Noe som igjen kan fikses gjennom å gi penger til kirken, sier Furre.

Resultatet er at en religiøs bevegelse med bakgrunn i de fattigste samfunnslagene i Brasil har blitt det Furre kaller “en pengemaskin”.

Fra å holde til i nedlagte kinoer og fabrikker i slumstrøk, reiser Igreja Universal i dag enorme katedraler i sentrum av de største byene. Og, siden mange medlemmer som nevnt nå har bil, har disse byggverkene garasje til de nyanskaffede bilene.

Demonutdrivelser

Igreja Universal handler selvfølgelig ikke bare om penger. Det er den kristne troen som står i fokus. Men som med andre avarter av pinsekristendom, skiller den seg en smule fra den kristendommen vi kjenner fra Den norske kirke.

- En venn av meg påstår, litt spøkefullt, at jeg har vært i 100 menigheter og fått demoner drevet ut av meg i 50 av dem, sier Furre.

Like fullt ligger det et alvor under uttalelsen.

- Grunnlaget for troen i Igreja Universal er at det onde i verden skyldes demoner. Disse demonene kan kirken fjerne. Når demonene blir borte kan du bli frisk, penger kan tjenes og så videre.

Igreja Universal har tidligere hatt en dyp skepsis overfor forskere, og har ikke vært lette å forske på. Derfor har Furre brukt en litt utradisjonell tilnærmingsmetode.

- Min metode er i stor grad at jeg har besøkt menighetene, og blitt sittende der. Utover dagen dukker det gjerne opp en prest som blir nysgjerrig på denne hvite mannen. For de fleste medlemmene er jo svarte. Så blir det gjerne en samtale. For selv om de er skeptiske til forskere, tar nysgjerrigheten overhånd når det kommer en mann fra det høye nord. Så jeg har fått gode kontakter, smiler Furre.