Siden kristendommen anser at menneskets gode egenskaper kommer fra Gud, bruker kristne ordet “nådegaver” om mange egenskaper og evner. Det kan være å tjene hverandre og Herren, å undervise og så videre.

Men nådegaver som tungetale, troshelbredelse, profetier og demonutdrivelser (se beskrivelser under) er omstridte - selv om de skildres i Det nye testamente. For selv om kristne gjerne anser at disse overnaturlige tingene var mulige i “miraklenes tid”, har slike aktiviteter blitt sett på med skepsis i etter-bibelsk tid.

I litt for grove trekk kan man si at de store kirkesamfunnene har sett på praktisering av slike nådegaver som, i beste fall, en slags overtro. I verste fall nærmest djevelske.

Ordet “nådegave” kommer fra det greske ordet charisma. Derfor kalles kristne som legger særlig vekt på disse omstridte nådegavene for “karismatikere.”

Karismatiske nådegaver

Her er noen av de nådegavene som preger karismatiske bevegelser. Nådegaver er et spørsmål om tro, og ikke-troende vil foretrekke andre forklaringer på disse fenomenene.

Tungetale: Opprinnelig ble tungetale ofte sett på som evnen til å snakke språk man ikke kunne. I dag anser man gjerne at tungetale er englenes språk, et språk som må tolkes med inspirasjon fra Den hellige ånd. Tungetale er særlig framtredende i pinsemenigheter.

Bønnesvar: At man opplever det som om Gud griper inn i ens liv, eller gir svar på bønn.

Troshelbredelse: Man mener at Gud gjort en frisk gjennom tro.

Demonudrivelse: Mange karismatiske kristne tror på eksistensen til onde krefter og demoner, og at disse kan besette mennesker. Med autoritet i Gud kan man drive disse demonene ut.

Profetier: Å kunne forutsi fremtidige hendelser etter guddommelig inspirasjon.