Hva kom først: Høna eller egget? Religion eller kultur?

Tidligere trodde noen antropologer at kultur kom først, og at det finnes en folkegruppe som fortsatt lever uten religion: jeger/sanker-folket hadzaene, som holder til i Tanzania.

Men så besøkte en dansk forsker hadzaene. Hun oppdaget at livene til menneskene i denne gruppen er «gjennomsyret av noe religiøst». Forskeren avlivet dermed en myte om at det finnes kulturer uten religion.

Mennesker har alltid vært religiøse

Da har vi allerede fått et slags svar på et spørsmål som videnskab.dk-leseren Henrik har sendt: «Kjenner vi til kulturer som ikke har hatt en religion?»

– Det korte svaret er «nei». Det finnes ingen samfunn der religion ikke har spilt en eller annen rolle, sier Mikael Rothstein, som er religionshistoriker ved institutt for historie ved Syddansk universitet.

– Like langt tilbake som vi har kilder, det vil si i det aller eldste arkeologiske materialet, for eksempel på hulemalerier og i graver, er det funn vi må tolke som religion, fortsetter han.

Jeger/sankere er et vindu til fortiden

Hadzaene, som er omtalt i begynnelsen av artikkelen, viser at religiøs tro sannsynligvis er en del av menneskets DNA.

De er blant de siste jeger/sanker-folkene i Afrika. Noen betegner hadzaene som et vindu til fortiden, for hadza-folket har noe av verdens eldste menneske-DNA. Det er om lag 90 000 år gammelt.

– Hadza-forskning har blitt brukt på alle mulige måter til å si noe om menneskets grunnleggende design, sier Thea Skaanes, som har doktorgrad fra Aarhus Universitet og er vitenskapelig leder ved Moesgaard Museum.

Hadzaene ble oppfattet som religionsløse

I flere tiår trodde forskere at hadza-kulturen var religionsløs.

– Forskerne hevdet at hadzaene ikke trodde på noe liv etter døden, sier Skaanes.

Ideen kom fra en svært anerkjent hadzaforsker, den britiske antropologen James Woodburn, som besøkte folkeslaget hvert år siden 1950-tallet.

– Woodburn har skrevet at hadzaenes samfunn er så enkelt at det ikke kan vedlikeholde et trossystem, sier Skaanes.

Gjennomsyret av religion

Men for noen år siden, da Skaanes var på feltarbeid hos en gruppe hadzaer, oppdaget hun at Woodburn hadde tatt feil.

Selv om Woodburn besøkte hadzaene flere ganger, har han bare hatt tilgang til begrenset informasjon om deres levemåte og skikker. Det skyldes at den britiske antropologen aldri ikke gjennomgikk hadzaenes innvielsesritual.

Men det gjorde Skaanes, som dermed fikk adgang til mye mer kunnskap om hadzaene. Dessuten kunne hun snakke friere med kvinnene.

– Gjennom samtaler med kvinnene oppdaget jeg at kulturen er gjennomsyret av noe religiøst, sier Skaanes.

Tre gjenstander har religiøs betydning

Woodburn beskrev tre gjenstander han hadde observert hos hadzaene:

• En trestav med mønster
• En dukke laget av leire, omtalt som en Masako
• En kalebass-beholder (en beholder laget av det tørkede skallet fra et flaskegresskar)

Den britiske forskeren skrev ikke så mye om hva de tre gjenstandene ble brukt til. Selv om han knyttet dem til ritualer, forbandt han dem ikke med noe religiøst.

Men Skaanes oppdaget at de primært tilhørte kvinnene, og at de var forbundet med noe spirituelt. Funnene hennes er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Hunter Gatherer Research.

Forfedre lever videre i nye generasjoner

Hadza-kvinnene fortalte Thea Skaanes at:

• Trestaven er en stamfarens ånd og navn. Alle hadza-jenter får en stav når de fyller fem år. Dermed blir stamfarens ånd en del av jenta. «Det foldet seg ut et helt kosmologisk univers. Gjennom samtaler om staven ble det tydelig at hadzaene tror på et veldig aktivt liv etter døden. For hadzaene er døde ånder aktive guder», sier Skaanes.
• Leirdukken blir gitt til hadza-jenter når de er gamle nok til å få barn. De skal passe på og pleie dukken, som får et navn og også har en ånd. «Det er en aktiv manipulasjon av framtiden. Man skaper plass til det barnet man forventer», sier Skaanes.
• Kalebassbeholderen inneholder en spesiell type animalsk fett.

– Hadzaene mener at kraften fra dyr og mennesker er konsentrert i fettet. Beholderen blir brukt i ulike ritualer, blant annet i danser om natten, sier Skaanes. – Det var helt fantastisk. Disse gjenstandene fungerte som en portal til helt ukjent kunnskap. Det kan tyde på at religion er noe helt grunnleggende i mennesket.

Mennesket er et religionsproduserende dyr

Mikael Rothstein har blant annet forsket på religion blant jegere/sankere på Borneo.

– Det ser ut til at religionen hører med til de grunnleggende trekkene ved arten vår. I utviklingens løp har mennesket blitt et religionsproduserende dyr, sier Rothstein.

– Religion er et underlig fenomen fordi mennesker finner opp virkeligheter, vesener og sammenhenger. De finnes bare i språket, men styrer likevel hele vår eksistens, fortsetter han.

Religion er kanskje en evolusjonær fordel

Det er uvisst hvorfor mennesket fra naturens side har blitt et religiøst dyr, men gjennom historien har det vært ulike forsøk på å forklare det evolusjonært.

Jesper Sørensen, som er førsteamanuensis på Aarhus Universitets Avdeling for Religionsvitenskap, har tidligere gjennomgått to hypoteser for videnskab.dk i artikkelen «Hvornår får videnskab bugt med religion».

• Hypotese 1: Religion er en evolusjonær fordel – religiøse mennesker er flinkere til å overleve og klarer seg bedre i livet, blant annet fordi religioner og religiøse ritualer skaper sosial sammenhengskraft.
• Hypotese 2: Religion er et biprodukt av evolusjonen – mennesket har utviklet en evne til å ha intuitive fornemmelser. Evnen gjør oss blant annet i stand til å reagere på eventuell livsfare. Men intuisjon har også gitt oss en tendens til å reagere på og oppfatte ting som ikke finnes. For eksempel religiøse opplevelser. Religiøs tro er ifølge hypotesen en bivirkning av vår medfødte evne til å reagere intuitivt.

Hør forskere fortelle om hva som skjer i hjernen når man tror på gud i Videnskab.dks podcast Brainstorm.

Dagens samfunn minst religiøst

Forskere kjenner ikke til kulturer, forstått som organiserte samfunn, som har levd helt uten religion.

Men nå tenker du nok at det jo i dag er mange mennesker som ikke er religiøse. Og det er riktig: Det er nok flere ateister i vestlige samfunn enn noen gang før.

– Hvis vi skal finne kulturelle fellesskap uten religion, må vi lete i nåtiden. Når man ser tilbake i historien, er det religion alle steder, sier Jakob Egholm Feldt, som er professor i global historie ved Roskilde Universitet.

Dagens vestlige samfunn er de minst religiøse noen gang, mener Feldt.

– Det er mange som vil fjerne religion fra det offentlige rom, og det er mange som lever helt uten religion, sier han.

Så altså: Forskere kjenner ikke til organiserte samfunn uten religion – religiøs tro ser ut til å være en innebygget del av menneskearten. Når det er sagt, finnes det i dag kulturelle fellesskap uten religion.

Referanse:

T. Skaanes: «Notes on Hadza cosmology – Epeme, objects and rituals», Hunter Gatherer Research, 2015. Doi: 10.3828/hgr. 2015.13 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.