De siste årene har religion fått en mer fremtredende rolle i den offentlige debatten. Vi har diskutert bruk av religiøse klesplagg, kristendommens plass i skolen, religiøs fundamentalisme, trykking av religionskritisk satire og så videre.

Forholdet mellom stat og kirke har vært en gjenganger i media og etter et nesten 500 år langt samliv skilte Den norske kirke og den norske stat lag i 2012.

Religionsfeltet i Norge har utvilsomt endret seg betydelig de siste årene og det har fra politisk hold vært behov for en helhetlig gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk. I januar 2013 la Stålsettutvalgets frem rapporten om “Det livsynsåpne samfunn” med flere forslag som vakte oppsikt og til dels motstand i det politiske miljøet.

Med dette som bakteppe kunne man tro at den framtidige religionspolitikken ville bli tema i valgkampen. Men det har ikke skjedd.

I forskningsprosjektet NOREL, som skal ferdigstilles våren 2014, arbeider vi med analyser av et utvalg partiprogrammer og stortingsdebatter for perioden 1988 og frem til i dag. Materialet gir oss informasjon om de norske partienes forhold til religion og livssyn. I denne kronikken skal vi se om man i partiprogrammene finner belegg for oppfatningen om at religion blir stadig viktigere.

Få har inngående kjennskap til partiprogrammene og kritiske røster hevder at man ikke blir så mye klokere av å lese dem. Dette til tross: Programmet behandles i alle partiets organer før de til slutt vedtas av landsmøtet – og er dermed et uttrykk for partiets samlede vilje.

Lite religion i partiprogrammene

Vi har analysert 28 partiprogrammer med til sammen nesten én million ord.

Når det gjelder “religiøse ord” er det tallmessige innholdet beskjedent - mindre enn to promille av totalen. ”Kirke” er begrepet som brukes klart mest, mens ”religion”, “tro”, ”livssyn” og “kristendom” følger på de neste plassene. Andre religiøse begreper brukes helt marginalt. 

Forekomsten er altså beskjeden, men vi ser en viss økning fra 1,3 religiøse ord per 1000 i 1989 til 1,7 i 2013.

FrP lite opptatt av religion

I utgangspunktet ville nok de fleste anta at Kristelig Folkeparti er partiet som hyppigst omtaler religion i partiprogrammet. Men også Fremskrittspartiet er de senere årene blitt trukket frem som et parti opptatt av religion. Hva viser tallene?

De bekrefter at KrF uten tvil er det partiet som i størst grad er opptatt av temaet religion i sine partiprogrammer. Frp er derimot å finne i den andre enden av skalaen, sammen med SV.

Kobler religion med innvandring

Religion utgjør altså en relativt liten del av partiprogrammene. Man kan spørre om religion er det man egentlig snakker om når temaet bringes på bane. Analysene viser blant annet en kraftig dreining fra å snakke om temaer knyttet til kristendom til temaer knyttet til religionsmangfold og religion som utfordring.

Det siste er åpenbart påvirket av det de siste tiårene har kommet mange innvandrere til landet med en annen religionstilhørighet enn den kristne.

FrP er et parti som ofte setter religion i forbindelse med kultur- eller innvandringsspørsmål. Dette avspeiles også i partiets programmer, men i det nyeste i programmet har FrP tonet ned denne koblingen. Nå er det kristendom og kristen kulturarv som gjelder. Indirekte kan man nok likevel snakke om en viss kobling til innvandringsspørsmålet. Partiet som i 2013 oftest setter ord på utfordringene som kan knyttes til religion og innvandring er SV.

Et av spørsmålene som har vært mye oppe i den offentlige debatten siste stortingsperiode er retten til å bruke religiøse klesplagg og symboler. Dette er et tema partiene har fanget opp og sier noe om i sine programmer. Med unntak av Senterpartiet omtaler alle dette i større eller mindre grad i gjeldende program, mens det i foregående periode kun ble nevnt av KrF og SV.

De fleste partiene omtaler temaet med et “ja, men med visse begrensninger”, en begrensning som ikke fremkommer hos Venstre. Men det må tilføyes at Venstre er det partiet som, ved siden av FrP, skriver minst om temaet. Frp fastslår i forbindelse med temaet “Grunnskolen” at hijab og niqab er kvinneundertrykkende og ikke skal brukes.

Stat og kirke

Når det gjelder det fremtidige forholdet mellom staten og Den norske kirke flagger Venstre og SV at de ønsker en sekulær stat, altså et fullstendig skille mellom kirke og stat.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre konstaterer at Den norske kirke har en særstilling i det norske samfunnet og problematiserer ikke bindingen. Mens Arbeiderpartiet vektlegger demokratisering av Den norske kirke, er Høyre opptatt av tro- og livssynssamfunns rett til indre selvstyre uten statlig innblanding.

Senterpartiet er det partiet som synes mest opptatt av Den norske kirke og understreker viktigheten av en “grunnlovsfestet folkekirke”. I likhet med Ap er Senterpartiet grunnleggende opptatt av Den norske kirkes demokratiseringsprosesser.

Særstilling i skolen

KrF, som sterkt støtter kirkens rett til indre selvstyre er prinsipielt for et fullstendig skille mellom stat og kirke - på et eller annet tidspunkt. Dette er imidlertid ikke et uttrykk for at kristendommens rolle skal bli mindre i samfunnet, for partiet er også opptatt av at kristendommens plass i grunnskolen bør styrkes. FrP omtaler ikke Den norske kirke i det hele tatt, men er i likhet med KrF opptatt av at kristendom bør ha en særstilling i religionsfaget.

Vår studie peker på et paradoks. De fleste vil mene at religion er blitt en viktigere del av den offentlige debatten. Ofte handler det om utfordringer knyttet til at Norge er i ferd med å utvikle seg til et flerreligiøst samfunn og at man må leve med de spenningene det innebærer. Men i partiprogrammene og i valgkampen snakker partiene lite om religiøse temaer.

I høst skal Stortinget behandle Stålsettutvalgets utredning og vedta fremtidens religionspolitikk. For velgerne vil det være en fordel å vite hvor partiene står før de går til valg.