Forskeren forteller: Hva er religion?

Når du forsker på religion, så bør vel svaret på dette spørsmålet være lett. Men den gang ei. 

Publisert

Religionsoraklene

Religionsoraklene er en gruppe religionsforskere fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Her svarer de på spørsmål om religion og religiøsitet — spørsmål som du kanskje ikke engang visste at du lurte på. 

Her finner du flere saker fra religionsoraklene

Spørsmål til refleksjon

Hva forbinder du selv med ordet religion?
Hvilke religioner vet du egentlig om?
Hva tenker du at skiller én religion eller religiøs gruppering fra en annen?
Finnes det former for religion som går på tvers av eller utfordrer skiller mellom religioner eller religiøse retninger?
Hvem bestemmer hva religion er?

I løpet av de siste to århundrene er veldig mye forskjellig blitt kalt religion. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet kunne man liste opp mer enn hundre forskjellige svar på dette. Spør vi folk på gaten, vil vi også få en lang liste med ulike assosiasjoner. Heller ikke blant religionsvitere er svaret så enkelt.

Mange kristendommer?

Det er enda flere hensyn som gjør det utfordrende å svare på dette spørsmålet. Om vi ser på religionshistorien, finner vi et enormt mangfold. Ikke bare mellom religionene, men også innenfor hver enkelt av det vi kaller religion.

La oss ta kristendommen som eksempel. Den kan deles mellom retningene katolisisme og protestantisme. Selv om vi vil finne mange likheter, som troen på Jesus fra Nasaret som Guds sønn, finner vi også mange forskjeller, herunder hva «Guds sønn» betyr.

Andre forskjeller finnes blant annet mellom religiøse organisasjoner: Pinsebevegelsen er organisert på ganske andre måter enn Den norske kirke. Andre forskjeller finner vi mellom hvem vi ber til om hjelp: Det er helt vanlig blant katolikker å kommunisere med helgener, en praksis som vi ikke finner utbredt blant protestanter.

Vi kan finne minst tusen slike små forskjeller. Derfor mener noen religionsforskere at det er bedre å snakke om flere kristendommer.

Innenfor og utenfor lovverket

En viktig grunn til at det er vanskelig å svare på hva religion er, er at svaret du gir, vil ha ulike konsekvenser. 

For oss religionsvitere bestemmer det hva vi kan forske på. Om to religionsvitere definerer religion som en organisasjon med prester og forstandere, lære og trosbekjennelse, vil ikke det fange inn alt det religionsforskere forsker på. Dette er imidlertid noen av de juridisk påkrevde ingrediensene man må sørge for å ha for å bli godkjent som trossamfunn i Norge.

Det er også uklart hva som bør komme først. Bør vi lage en definisjon som omfatter alt religionsforskere forsker på? Skal vi gå motsatt vei og definere religion fra noen andre kriterier? Da vil noen bli plassert innenfor og andre utenfor faget.

Mange religionsvitere ser imidlertid ut til å ha slått seg til ro med at det finnes flere måter å forstå religion på.

Politikk og økonomi

I tillegg til å være et forskningsmessig spørsmål har valgene vi tar når vi forklarer ordet religion også politiske, økonomiske og menneskerettighetsmessige konsekvenser. I Norge må religiøse grupperinger godkjennes som trossamfunn for å få økonomisk støtte. Mengden støtte baseres på registrerte medlemstall.

Hva som godkjennes som et trossamfunn, er imidlertid lovbestemt i en tid da stort sett kristne bevegelser utgjorde religionsmangfoldet i Norge. Dersom man leser $14 i Lov om trudomssamfunn, vil vi se at den ligner mye på definisjonen over.

Den flyvende spagettimonsters kirke ble for eksempel ikke godkjent selv om den formelt sett oppfyller kriteriene i loven. Kulturdepartmenetet mente at dette ikke kunne være religion fordi det ikke holder å være «en antireligiøs bevegelse, drive med satire, humor eller være opptatt av filosofiske spørsmål, livsutfoldelse og regler for hvordan man bør leve».

Her ser vi at religion ikke bare defineres i forskrifter, men også av departementet gjennom å uttale hva religion ikke er.

Makt og frigjøring

Det er med andre ord ikke bare definisjoner og lovverk som avgjør hva som er religion og ikke. Det er også en rekke assosiasjoner, holdninger og antagelser.

For noen handler religion utelukkende om makt, for andre om frigjøring. For noen er religion legitimt, andre skulle helst sett religion forsvinne en gang for alle. Noen mener at religion er noe som hører til i privatlivet, mens andre vil gjerne dele sin religion med flest mulig.

Spørsmålet er viktigere enn svaret

Spørsmålet om hva religion er må derfor følges opp med spørsmålene: For hvem? Og hvorfor? I motsetning til det vi kanskje skulle tro, så blir derfor selve spørsmålet det viktigste – altså ikke svaret.

I religionsvitenskapen blir det en måte å stadig reflektere over det vi forsker på og ikke ta det for gitt. Det gjør det mulig for oss å finne mangfold i det som fremstilles ensidig og likheter mellom det som antas å være helt forskjellig.

Litteraturtips:

Gilhus, Ingvild S.; Mikaelsson, Lisbeth, 2001. Nytt blikk på religion. Oslo: Pax forlag.

Gilhus, Ingvild S. & Mikaelsson, Lisbeth, 2001. Hva er religion? Oslo: Universitetsforlaget.

Pals, Daniel L., 2006. Eight Theories of Religion. London: Oxford University Press.

Spiro, Melford E., 1966. «Religion: Problems of Definition and Explanation.» I: Banton, M. (red.) Anthropological Approaches to the Study of Religion. London: Tavistock, s. 85–126.

Taves, Ann, 2009. Religious Experience Reconsidered: A Building-Block Approach to the Study of Religion and Other Special Things. Oxford: Princeton University Press.