Lite stråling i Fukushima

De aller fleste som var i området under krisen ved det japanske atomkraftverket i Fukushima ble ikke utsatt for høy stråling. Det rapporterer japanske forskere.

Publisert
Satellittbilde av skadene på atomkraftverket Fukushima I etter Sendai-jordskjelvet med påfølgende tsunami. Bildet ble tatt 16. mars 2011. (Foto: DigitalGlobe/Flickr/Wikimedia Commons)
Satellittbilde av skadene på atomkraftverket Fukushima I etter Sendai-jordskjelvet med påfølgende tsunami. Bildet ble tatt 16. mars 2011. (Foto: DigitalGlobe/Flickr/Wikimedia Commons)

De har sjekket over 5 000 mennesker i nærheten av kraftverket i dagene og ukene etter at ulykken inntraff.

Nå rapporterer de at nesten alle de undersøkte hadde lave nivåer av ytre kontaminasjon.

Forskerne fant bare 10 personer som var utsatt for høye strålingsnivåer.

Disse nivåene var likevel ikke så høye at folkene trengte dekontaminering (for eksempel dusj og kasting av klær).

Naturkatastrofe

Jordskjelvet utenfor Tōhoku i Japan den 11. mars 2011 var en voldsom naturkatastrofe.

Selve skjelvet var svært sterkt – det kraftigste i landets historie. Tsunamien som fulgte skapte også enorme ødeleggelser og tok mange liv.

Atomkraftverket Fukushima Daiichi ble rammet av både skjelvet og bølgen. Noen av reaktorene ble overopphetet og etter hvert skjedde en full nedsmelting.

Hydrogeneksplosjoner ødela bygningene, og en stor mengde radioaktivt materiale slapp ut i omgivelsene.

Japanske myndigheter bestemte seg 12. mars for å evakuere alle i en omkrets på 20 kilometer rundt kraftverket.

Bedt om å hjelpe

Samtidig ble flere institusjoner bedt om å hjelpe til med overvåkningen av kontaminasjonsnivået hos innbyggerne i området.

Ved Hirosaki University 335 kilometer nord for Fukushima kalte president Endo Masahiko inn til krisemøte den 12. mars. Diskusjonen handlet om hvordan de kunne trå til.

Det ble bestemt å sende grupper på 3-10 mennesker inkludert leger, sykepleiere, og personer som kunne måle strålingen.

Den første gruppen målte også strålingen utendørs på syv parkeringsplasser på vei fra Hirosaki til Fukushima den 16. mars.

De fant at strålingen økte gradvis på reisen etter at de passerte Oshu, som ligger rundt 180 kilometer fra kraftverket.

De opplevde også at det var begrenset med transportmuligheter, og vanskelig å få drivstoff til biler. Motorveien fra Hirosaki til Fukushima var stengt.

Det ble satt opp tilfluktssteder for innbyggerne i området rundt kraftverket, og noe av fokuset for gruppene fra Hirosaki University ble å måle strålingen her.

Tilsvarende ingen kontaminasjon

Resultatene tyder på at menneskene i området rundt kraftverket ikke ble utsatt for farlig høy stråling.

I perioden 15. mars til 20. juni sendte Hirosaki University til sammen mer enn 100 av sine ansatte til ulike områder i Fukushima, fordelt på 13 grupper. De undersøkte til sammen over 5 000 mennesker.

Nesten alle som ble undersøkt hadde ekstern kontaminasjon som var lavere enn 13 kcpm. Dette er en måleenhet som står for kilo counts per minute, altså tusen tellinger per minutt.

Radioaktiv stråling oppstår når ustabile atomkjerner henfaller til stabile atomkjerner og sender ut energi. Det er dette man teller.

Vi er kanskje mer vant til å høre om becquerel. Én becquerel er definert som ett henfall per sekund.

Nivåer under 13 kcpm er kategorisert som ingen kontaminasjon.

- Kan ikke ha alvorlige effekter

De første tre gruppene som ble sendt fra universitetet gjorde de høyeste målingene, og fra gruppe fire og videre fant man ingen signifikante endringer.

De universitetsansatte som reiste til Fukushima ble selv sjekket etterpå, og de hadde ikke forhøyede strålingsverdier.

Til sammen fant gruppene fra universitetet 10 innbyggere som hadde høye strålingsverdier. Disse verdiene var likevel under 100 kcpm, og derfor var det ikke nødvendig med tiltak som vasking eller lignende.

Rersultatene er presentert i tidsskriftet PLoS ONE.

- De målte verdiene for ekstern strålingsdose kan ikke ha alvorlige biologiske effekter på helsen til et individ, skriver de japanske forskerne.

Sunniva Siem (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Sunniva Siem (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Lett å måle

- Jeg er ikke overrasket, sier Sunniva Siem, kjernefysiker og leder av Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk (SAFE) ved Universitetet i Oslo.

- Det var snakk om små doser i utgangspunktet. For de som skulle fly fra Tokyo for å komme seg unna, ville flyturen frem og tilbake gi dem mer stråling enn om de bare ble i Tokyo, sier hun.

Siem var tidlig kritisk til frykten som ble skapt i forbindelse med ulykken.

Hun tror noe av alt oppstusset rundt strålingsverdiene kan skyldes at radioaktivitet er veldig lett å måle.

- Det sier pip i en detektor. Det skal store mengder til før vi klarer å påvise kjemiske giftstoffer, som for eksempel arsenikk, men med radioaktivitet holder det med noen atomer, sier hun.

Siem forteller at dersom ett gram av det radioaktive jodet fra Fukushima ble spredd ut over hele jordens overflate, så ville vi kunne måle det.

- Men ett gram av noe som helst ikke-radioaktivt, vil man ikke være i stand til å måle, sier hun.

Naturlig radioaktivitet i kroppen

Siem sammenligner radioaktiviteten med salt. På samme måte som fire spiseskjeer er en dødelig dose for et menneske, er også stråling veldig farlig – i store mengder.

Verdier under 13 kcpm representerer altså ikke en slik stor mengde.

- Som mennesker er vi faktisk 100 becquerel per kilo, så dette er i størrelsesorden den radioaktiviteten man har i kroppen naturlig, sier Siem.

Hun er glad for at det kommer studier av denne typen, men tviler på at dette er like interessant for folk som de første spekulasjonene rundt hvor mange som kom til å dø av strålingen.

Ødeleggelser etter jordskjelv og tsunami i byen Sendai. (Foto: Wikipedia Commons/US Navy)
Ødeleggelser etter jordskjelv og tsunami i byen Sendai. (Foto: Wikipedia Commons/US Navy)

- Så langt er det ingen som har dødd av strålingen fra kraftverket i Fukushima, sier Siem.

- Dette var en kjempestor naturkatastrofe, og veldig mange mennesker mistet livet. Samtidig diskuterer man strålingsdoser som ikke er helseskadelige i det hele tatt, sier hun.

- Må følges opp

De japanske forskerne understreker at er det nødvendig med en oppfølgingsstudie av beboerne i Fukushima og andre regioner hvor det radioaktive materialet har spredd seg.

De har analysert ulike prøver fra miljøet samlet på mange forskjellige steder, spesielt nordvest i Fukushima, og forteller om mange heite områder der radioaktivitet har hopet seg opp lokalt.

- Målinger kan hjelpe med å beregne den kumulative effekten av lave strålingsdoser hos mennesker, og trengs for å fastslå de kortsiktige og langsiktige helseeffektene, skriver de.

Referanse:

Satoru Monzen, Masahiro Hosoda, Shinji Tokonami, Minoru Osanai, Hironori Yoshino, Yoichiro Hosokawa, Mitsuaki A. Yoshida, Masatoshi Yamada, Yasushi Asari, Kei Satoh, Ikuo Kashiwakura; Individual Radiation Exposure Dose Due to Support Activities at Safe Shelters in Fukushima Prefecture; PLoS ONE ; 16. november 2011; doi: 10.1371/journal.pone.0027761.