I 2006 er det for første gang registrert at NRK fjernsynets kanal 1 har en seeroppslutning under 50 prosent av befolkningen på en gjennomsnittsdag. TV-tittingen er stabil, men fordeler seg på stadig flere kanaler.

En gjennomsnittsdag er en fiktiv dag som fremkommer ved at man regner ut gjennomsnittet av alle ukens dager.

Ikke uventet er det internett som brukes stadig mer av stadig flere, og i alle aldersgrupper. Samme utvikling er det i bruken av hjemme-PC og bredbånd.

Norsk Mediebarometer er SSBs årlige publikasjon om folks bruk av massemedier i det foregående år. Det er Medietilsynet som finansierer denne undersøkelsen, som er helt uavhengig av de forskjellige mediekanalene som hver for seg har egne undersøkelser som benyttes til kommersielle formål.

Undersøkelsene startet i 1991 og viser dermed også den langsiktige trenden i nordmenns mediebruk. Ettersom endringene fra ett år til det neste er relativt små, blir langtidsutviklingen det mest interessante.

Avisenes skjebne

Undersøkelsen viser ingen store endringer i folks avisvaner fra 2005 til 2006, men trenden de siste ti årene er klar: De unge svikter avisene til fordel for nettet, stadig flere leser bare én avis, og den tradisjonelle papiravisen blir gradvis et medium for folk med høy utdanning og høy inntekt.

Fortsatt leser imidlertid tre av fire nordmenn en trykt avis på en gjennomsnittsdag, og etter hvert er avislesning blitt like utbredt blant kvinner som blant menn.

Nedgangen i andelen avislesere det siste tiåret omfatter stort sett aldersgruppene under 45 år. For gruppene over 45 år er andelen avislesere nokså stabil.

Geografisk er avislesning omtrent like utbredt over hele landet, og lokalavisene har om lag samme andel lesere i dag som for ti år siden.

De lange linjer

Ser man på de store medienes utvikling de siste 15 år, får man et klart bilde av hva som skjer, selv om forskjellene fra det ene året til det neste er beskjeden. I 1991 leste 84 prosent avis i gjennomsnitt 39 minutter hver dag. I 2006 leste 74 prosent avis i 29 minutter hver dag.

For fjernsyn var tallene 81 prosent i 1991 og 83 prosent i fjor. Tidsbruken er det vanskeligere å sammenligne fordi målemetoden ble endret på slutten av 90-tallet, men de siste åtte årene har den ligget stabilt rundt 145 minutter. I fjor var tallet 148 minutter.

Radiolytting omfattet i 1991 hele 71 prosent av befolkningen med 106 minutter på en gjennomsnittsdag. I fjor lyttet 54 prosent på radio i 83 minutter.

Internett er den store vinneren, selv om tallene bare er registrert siden 1998. Fra en andel på 7 prosent og en tidsbruk på 18 minutter har bruken av nettet i løpet av en knapp tiårsperiode vokst til 60 prosent brukere i 53 minutter per dag i 2006. (Einar Olsen/NTB)