De senere årene har det kommet en god del forskning som handler om hvilke psykologiske faktorer som gjør oss mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier. (Foto: Atstock Productions / Shutterstock / NTB scanpix).
Personer som tror på konspirasjonsteorier ser verden som et farlig sted
De er også mer mistenksomme og tilbøyelige til å se mening i svada, ifølge ny studie.
Hvorfor ser noen mennesker verden som et ondskapsfullt sted som styres av lumske aktører som opererer i det skjulte? Dette spørsmålet utforsker psykologiprofessor Josh Hart fra Union College i New York, USA, i en ny forskningsartikkel.
Han har testet tilbøyeligheten til å tro på konspirasjonsteorier hos 1200 deltakere i alle aldere.
Hart undersøkte blant annet om det finnes en sammenheng mellom visse personlighetstrekk og konspirasjonstenkning.
Asbjørn Dyrendal er norsk ekspert på feltet. Han sier det er mange grunner til at noen kan bli spesielt interessert i konspirasjonsteorier.
– Flere ting spiller inn. Din personlighet, det sosiale nettverket du befinner deg i, din sosiale situasjon. Vi søker alle å forklare og forstå verden rundt oss, noen er mer spenningssøkende og vil gjerne ha en litt mer fartsfylt og fantasifull verden. Noen føler seg truet og vil forsvare seg selv og straffe de skyldige, sier Dyrendal.
Konspirasjonsteorier kjennetegnes av at de motsier den offisielle forklaringen og presenterer en alternativ forklaring. Manglende beviser for den alternative teorien tolkes dit hen at noen forsøker å skjule hva som egentlig skjedde, og at de er ekstremt gode til det.
Josh Hart tror at noen finner trygghet i tanken om at «dersom noe er på ferde, så kan man i det minste gjøre noe med det». (Foto: Union College Communications).
Konspirasjonsteorier er ofte fantasifulle og innfløkte. Men, ekte konspirasjoner finnes også. Korrupte ledere har for eksempel mange ganger ført befolkningen bak lyset for å snylte på felles goder. Men virkelighetens konspirasjoner er gjerne mindre omfattende, ikke så godt planlagte, og de som står bak legger oftere fra seg spor.
Faktisk tror de fleste av oss tror på minst en konspirasjonsteori, ifølge en studie fra 2016 som Hart referer til.
Josh Hart sier at han ikke har forsket på hvorvidt slike alternative teorier er sanne eller ikke, men hvilke personlighetstrekk og tenkemåter som gjør oss tilbøyelige til å tro på de.
«Helhet stilner uendelige fenomener»
Først målte Hart i hvor stor grad deltakerne så mening i «bullshit». Han brukte testen kalt Bullshit Receptivity Scale som ble utviklet i 2015. Her får testpersonene se setninger som tilsynelatende sier noe viktig, men egentlig er uten innhold.
For eksempel: «Wholeness quiets infinite phenomena», altså «Helhet stilner uendelige fenomener».
Eller: «Imagination is inside exponential space time events», «Fantasi er på innsiden av eksponentielle tid-rom hendelser».
Deltakerne skulle vurdere setningenes dypere mening på en skala fra 1 – 5.
Videre målte Hart i hvilken grad deltakerne hadde «schizotypiske» trekk. Dette er ikke symptomer på schizofreni, men spesielle måter å tenke på. Schizotypiske trekk er blant annet å være mistenksom og paranoid, ha avvikende ideer og oppfatninger og eksentriske personlighetstrekk, altså at man er interessert i og gjør ting som andre kan finne underlig.
I en av testene forsøkte den amerikanske professoren også å påvirke deltakernes følelse av å ha kontroll. Tidligere har det vist seg at følelsen av manglende kontroll fremmer tro på konspirasjonsteorier.
Forsøkspersonene skulle videre vurdere intensjonene til to trekanter som hoppet rundt på en dataskjerm. I tre av videoene var bevegelsene ment å se ut som en sosial situasjon, som mobbing, mens i tre av videoene var trekantenes bevegelser helt vilkårlig.
Deltakerne skulle så angi i hvor stor grad trekantene kommuniserte, prøvde å påvirke hverandre eller beveget på seg tilfeldig. Denne testen var tatt med fordi konspirasjonstenkning kan kjennetegnes gjerne av at man tillegger folk intensjoner de ikke nødvendigvis har.
Hart målte også hvor farlig deltakerne oppfattet verden ved å bruke Dangerous world scale. Her skulle forsøkspersonene svare på hvor enige de var i 10 påstander som for eksempel: «Kaos og anarki kommer til å bryte ut snart. Alle tegnene peker mot det.»
Generelle konspirasjonsteorier
For å finne ut av hvordan resultatene på disse testene samsvarte med troen på konspirasjonsteorier brukte Hart en test som består av elementer som beskriver de fleste moderne konspirasjonsteorier.
Deltakerne skulle svare på hvor enige de var i påstander som «Eksperimenter som involverer nye medisiner eller teknologi blir rutinemessig gjennomført uten at offentligheten har samtykket eller har kjennskap til det».
Eller «Makten som statsledere har er mindre enn makten til små, ukjente grupper som virkelig kontrollerer politikken».
Har sammenheng med paranoid tenkning og avvikende ideer
Resultatene viste at å ha schizotypiske trekk, som for eksempel å være mistenksom og paranoid, var det som var sterkest knyttet opp til å tro på konspirasjonsteorier. Det var også en sterk sammenheng mellom å se verden som et farlig sted og det å vurdere konspirasjonsteorier som sanne.
– Disse personene har tendenser til å være mistenksomme, lite tillitsfulle, eksentriske, de har et behov for å føle seg spesielle og en tendens til å se på verden som et iboende farlig sted, oppsummerer Hart i en pressemelding fra Union college.
Våre personligheter og kognitive skjevheter spiller inn på det virkelighetssynet vi har.
Josh Hart
– Dette hjelper oss å se hvordan konspirasjonsteorier skiller seg fra andre verdenssyn på den måten at de er fundamentalt dunkle. Dette skiller dem fra andre typiske budskap som blir fremstilt av for eksempel religiøse og spirituelle bevegelser. Ved første øyekast er dette en gåte. Men, hvis du er en person som ser verden som et kaotisk, ondt sted, fylt med meningsløs urettferdighet og lidelse, så er det kanskje en liten trøst i at det er en noen, eller en liten gruppe mennesker som er ansvarlig for det.
Annonse
De som trodde mest på konspirasjonsteorier fant også mer mening i svada-setningene og tilla de tilfeldige trekantene noe mer intensjoner.
– De er også mer tilbøyelige til å oppdage meningsfulle mønstre der de kanskje ikke eksisterer. Personer som er motvillige til å tro på konspirasjonsteorier har motsatte kvaliteter.
Yngre kvinner tenkte litt mer konspiratorisk enn andre. Men denne forskjellen er ikke funnet i tidligere studier. Ellers var det liten forskjell mellom alder, kjønn, religiøs overbevisning og demografi.
Virkeligheten er tvetydig
Josh Hart sier at noen ganger konspirerer folk på ordentlig, slik det ble avslørt i Watergate-skandalen.
– Og når en konspirasjon er ekte, kan folk med en konspiratorisk tankegang være blant de første til å plukke opp på det mens andre blir lurt.
– Uansett er det viktig å innse at virkeligheten er tvetydig. Våre personligheter og kognitive skjevheter spiller inn på det virkelighetssynet vi har. Denne kunnskapen kan hjelpe oss til å bedre forstå våre egne intuisjoner.
Asbjørn Dyrendal skriver for tiden på en bok med tittelen «Hva er konspirasjonsteorier?». Han har lest den nye studien og betegner den som artig. Dyrendal sier at funnene stemmer nokså godt med det man er kjent med fra før.
– Likevel er det en del ting som ikke er med i regnestykket her, og de er av nokså stor betydning. Noen av dem er kontekstuelle variabler som kan være med på å aktivere de trekkene som leder til økt konspirasjonstenkning. Men de har nok ikke hatt plass til å ta med mer.
Han sier at forskerne har funnet en litt uventet sterk sammenheng mellom konspirasjonstenkning og schizotypi.
– Vi har lenge visst at schizotypi er forbundet med konspirasjonstenkning. Spesielt de to dimensjonene «rare ideer og magisk tenkning» og «paranoid tenkning». Men det må klargjøres at paranoid tenkning i denne sammenhengen ikke er klinisk paranoia, men en litt sterkere tilbøyelighet til å føle seg truet, under overvåkning og så videre enn normalt.
Annonse
Dyrendal sier at man ikke nødvendigvis er født med en tilbøyelighet til å tenke på denne måten. Men at det kan være ting som skjer i livet som gjør at folk kan utvikle paranoid tenkning, mer eller mindre av nødvendighet.
Videre sier Dyrendal at det er interessant at studien ikke ga noen indikasjon på at tap av kontroll eller det å føle seg maktesløs hadde noen påvirkning på troen på konspirasjonsteorier.
– Men, som forskerne selv sier, det kan være at den eksperimentelle manipulasjonen ikke har virket og at reelle slike situasjoner fortsatt har en effekt. Ut fra andre typer data kan det være en like rimelig tolkning.
De fleste kan overbevises av konspirasjonsteorier om argumentene er gode. Men personer med enkelte trekk søker gjerne lettere mot dem enn andre.
