Matbutikken etter jobb uten handleliste er ikke alltid en ideell situasjon.
(Foto: Adam Melnyk / Shutterstock / NTB)
Hva skal du ha til middag i dag?
Hjernen din sliter når du får for mange alternativer, forteller forsker.
Det evinnelige spørsmålet, og et universalt problem.
Så enkelt, men så vanskelig. Når du har brukt opp all hjernekapasiteten på jobb, må du ta stilling til et av hverdagens vanligste spørsmål.
Uendelig take-away-meny
Kanskje er det en av de dagene hvor du bare ikke orker å lage mat. Så det blir take-away.
Det hjelper for en sliten kropp, men fortsatt må du ta stilling til hva slags takeaway-mat du har lyst på. Kinesisk? Indisk? En saftig burger? Sushi?
Du forblir scrollende på de ulike take-away-menyene. Alternativene hoper seg opp. Du har lyst på alt, men ingenting. Det blir for mye å ta stilling til.
Forskeren Janneke Blijlevens fra RMIT University i Australia kjenner til problemstillingen. Så hun har skrevet et innlegg i The Conversation om hvordan du kan gjøre middagsvalgene litt mer overkommelige. Med forskningsbelegg.
Beslutningsparalyse
Forskeren forklarer at hjernen din enkelt og greit opplever overbelastning fordi det er så mange gode alternativer å ta stilling til.
Du risikerer å bli rammet av en såkalt beslutningsparalyse.
Du orker ikke å ta stilling og kan ende opp med å droppe hele middagen og å spise brødskive i stedet.
Ingen har vondt av å spise brødskive, men det at de gode og fristende alternativene ble feid vekk bare fordi du ikke kunne velge ett av dem gir minus i regnskapet for tilfredshet, forklarer forskeren.
200 mat-relaterte beslutninger hver dag
Ikke bare er det smaken å ta stilling til. Du tenker sikkert over hvor den maten skal hentes eller om den kan leveres, pris, om den er sunn eller usunn og hvor lang tid det tar før du kan sette tennene i den.
Det som bør være latterlig enkelt, får hjernen til å gå varmt. Og på slutten av dagen er det ikke så rart at vi er slitne i hodet.
Bare når det gjelder mat tar vi med stort og smått 200 beslutninger gjennom en dag, ifølge en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environment and Behavior i 2007.
– Hjernen din har bare ikke kraft nok til å tenke bevisst gjennom alle mulighetene og ta stilling til all informasjonen som skal til for å gjøre et optimalt valg.
Kan ikke alltid ta perfekte valg
Fortvil ikke. Det gjelder oss alle. Enhver hjerne kjenner sin begrensning for hvor mye informasjon den kan bearbeide innen et gitt tidsrom.
Nok om hjernens begrensninger. Hva kan vi gjøre?
Vi må trolig avfinne oss med at vi ikke alltid kan gjøre det perfekte valget. At vi noen ganger har lyst på tikka masala når vi valgte burger. Burgeren er jo god, den også.
– Hva er galt med «bra nok»? spør Blijlevens retorisk og svarer på det med det samme.
Det også ligger i hjernen. Den forventer at når det er så mange alternativer å vurdere, må ett av dem være det perfekte. Og det er nettopp det vi vil ha. Vi velger lykke fremfor tilfredshet.
Råder oss til å kutte i alternativene
Forskeren tipser deg om å kutte antall alternativer.
For eksempel å ha de to første alternativene som faller deg inn som de eneste å velge mellom den dagen. Eller du kan holde deg til favorittrestauranten eller favorittretten. Du vet jo at det ikke blir feil. Og hold deg til det første du bestemte deg for.
Det koster sannsynligvis mer enn det smaker å revurdere det.
Dilemmaet gjelder ikke bare mat. Tidligere i år skrev høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag en kronikk på forskersonen.no om at for mange valg gjør oss mindre fornøyde.
Godt nok-holdning gir enklere valg
Mange kjenner seg nok igjen i luksusproblemet med å abonnere på flere strømmetjenester eller å ha mange gode tv-kanaler:
– Tiden brukt på å finne en film eller serie har økt i takt med antall alternativer. Samtidig som vi liker å ha mange valg tilgjengelig, har det i praksis ført til en og annen filmkveld ender i bunnløst søk etter noe å se, skriver Færevaag.
– Har du som mål å velge det beste, er det vanskeligere å velge blant et hav av alternativer, og veien til anger for valget du tok, er kortere. Sier du deg imidlertid fornøyd med «godt nok», vil valget bli lettere og angeren ikke like stor.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?