I oktober 2020 spurte Folkehelseinstituttet (FHI) nesten 9000 nordmenn om kostholdet deres.

Noe av det forskerne finner:

• Flere enn seks av ti sier at de har endret kostholdet for at det skal bli mer bærekraftig og miljøvennlig.
• Hele åtte av ti spiser kosttilskudd.
• Flere enn en av fem spiser et allergitilpasset kosthold.
• To av tre nordmenn forsøker å gå ned i vekt eller jobber med å holde vekten stabil.

Flest vegetariske middager i Oslo

Ungdom, høyt utdannede og Oslo-folk går i spissen for å endre kostholdet i en mer bærekraftig retning.

For om lag en tidel av alle dem som har svart, handler det om spise mer eller mindre vegetarisk.

Andre forsøker å redusere kjøttforbruket og andre igjen tenker på at maten gjerne kan være lokalprodusert.

Det er særlig blant ungdom FHI ser at veldig mange nå vil spise mer bærekraftig og miljøvennlig.

I Oslo spiser nå godt over halvparten vegetarisk middag minst en gang i uka.

I de nye kostholdsrådene som blir lansert i 2022 skal bærekraft inn og bli en del av helsedimensjonen. I Danmark har de allerede gjort dette. Det skrev forskning.no om tidligere i år.

Bare 2 prosent spiser fem om dagen

Forskerne ser samtidig at nordmenn fortsatt har en vei å gå for å nå kostrådene fra myndighetene.

Folk flest kan for eksempel gjerne doble inntaket av frukt og grønnsaker, sier Marianne Hope Abel i en pressemelding fra FHI.

Kun 2 prosent av de spurte oppga å ha spist fem eller flere porsjoner frukt og grønt per dag. I gjennomsnitt spiser folk to porsjoner per dag.

Abel minner om at undersøkelsen ble gjennomført i oktober i fjor, i en tid sterkt preget av koronapandemien. Nå er hun og kollegene spente om pandemien kan ha påvirket kostholdet vårt på lang sikt.

De fleste bruker kosttilskudd

Abel og FHI biter seg merke i dette:

– En veldig høy andel av befolkningen tar kosttilskudd. Hele 80 prosent svarer at de bruker dette i en eller annen form.

46 prosent oppga at de brukte D-vitamin, tran eller annet kosttilskudd hver dag.

Mange ser også ut til å ta tilskudd ut over det som er anbefalt.

Den norske mannen veier 87 kilo

Fram til nå har FHI nøyde seg med å foreta en stor nasjonal undersøkelse av nordmenns kosthold cirka hvert tiende år. Men heretter vil slike undersøkelser bli gjort mye oftere.

Utvalget i undersøkelsen er voksne over 18 år og resultatet er vektet for at det skal bli mest mulig representativt for slikt som alder, kjønn og landets fylker. Deltagerne svarte på i alt 37 spørsmål om kosthold, kropp og livsstil.

Ut fra undersøkelsen kan vi lese at den gjennomsnittlige norsk mannen nå veier 87 kilo og er 181 centimeter høy.

Seks av ti norske menn er overvektige (BMI over 25) eller har fedme (BMI over 30).

Og gjennomsnittskvinnen veier 72 kilo

Den gjennomsnittlige norske kvinnen veier 72 kilo og er 167 centimeter høy.

Litt under halvparten av kvinnene har overvekt eller fedme.

Andelen med fedme i den voksne norske befolkningen er 16 prosent. Dette tallet er omtrent det samme for menn og kvinner.

Norges mest omfattende befolkningsundersøkelse, Tromsøundersøkelsen, viser at vekta til Ola og Kari har økt jevnt og trutt de siste 45 årene. Samtidig har vi blitt friskere. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra 2019.

Frokost, fisk og kjøtt

Noen andre funn fra den nye kostholdsundersøkelsen er at:

• Syv av ti nordmenn spiser frokost hver dag. Men blant ungdom er det bare halvparten som får i seg frokost.
• Nordmenn spiser fortsatt lite frukt og grønt. I gjennomsnitt spiser vi bare to av de fem helsemyndighetene vil at vi skal få i oss om dagen.
• Over 40 prosent oppgir at de spiser fisk minst 2-3 ganger hver uke. Mest fisk spises det i Oslo og i Nord-Norge.
• Litt over 10 prosent oppgir at de spiser rødt kjøtt 2-3 ganger hver uke. Menn oftere enn kvinner.
• Inntaket av melk og melkeprodukter varierer veldig mye mellom folk.
• Flere drikker nå sukkerfri enn sukkerholdig brus. Minst brus drikker Oslo-folk og mest brus drikkes det i Innlandet.
• Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at tallene som framkommer i undersøkelsen ikke er absolutte eller helt sikre. De er heller ment å skulle gi et grovt bilde av kostholdet vårt.

Kilde:

Folkehelseinstituttet: «Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020». Undersøkelsen.

LES OGSÅ:

Klima har blitt en del av de nye kostholds­rådene i Danmark