Matindustrien blir flinkere. Dagligvarehandelen blir flinkere. Det er du som må skjerpe deg. Ingen steder sløses det mer med maten enn hjemme på ditt eget kjøkken. Leser du litt til, så kan du bli litt flinkere og spare både lommeboken og miljøet.

– Folk blir mer og mer bevisste, men det er litt vanskeligere å måle de faktiske resultatene, sier Ole Jørgen Hanssen. Han er professor II ved NMBU, seniorforsker på NORSUS og har forsket på matsvinn i en årrekke.

På rett vei

I løpet av årene med matsvinndugnad har det dukket opp blant annet mindre brød, snåle grønnsaker, bedre emballasje, mindre pakninger, mat som selges billigere like før datoen går ut og ny form for datomerking med «Best før, men ikke dårlig etter».

Dette og mange andre tiltak reddet mange gode måltider og mange tonn mat. Men fremdeles kastes det 417 000 tonn mat i Norge hvert år.

Ifølge NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, er det ikke bare snakk om en kvartkilo unødvendig matavfall hver dag fra hver eneste innbygger i Norge – men også at samfunnet taper i størrelsesorden 20 milliarder kroner. 8500 kroner per husholdning i Norge, rett i søpla. Bokstavelig talt.

Statistikken er det forskningsleder Aina Stensgård i NORSUS som har satt sammen. Hun er utdannet med en master i fornybar energi på NMBU.

Verst på kjøkkenet

Det meste kastes fremdeles hjemme på kjøkkenet. Og: «Lite tyder på at matsvinnet hos forbruker er på vei ned», skriver NORSUS i rapporten sin om matsvinn i Norge.

Det handler om vilje og bevissthet, ikke evne. For: – Det er egentlig mye du kan gjøre i hjemmet for å forhindre matsvinn, sier Marina Elisabeth Aspholm. Hun leder faggruppen for mattrygghet ved NMBU.

– Ta for eksempel merkingen med «best før, men ikke dårlig etter». Jeg tror noen fortsatt kan være litt skremt av det uttrykket, sier hun og regner med at mange fremdeles oppfatter datomerkingen som en beskjed om at den datoen er maten ødelagt og må kastes.

Hold kjøleskapet kaldt

– Det som står, er faktisk sant. Melk er ikke dårlig etter datoen, om den bare lagres ved riktig temperatur, sier Aspholm.

Og der er det første av flere praktiske råd fra eksperten: Pass på at kjøleskapet ditt er ordentlig kaldt.

– Mange har ikke kontroll på temperaturen i kjøleskapet. Hvis du vet at den ligger på fire grader eller rett under, så kan maten holde mye lenger, fastslår hun.

Tidligere forskning viser at norske kjøleskap i gjennomsnitt holder 5,4 grader. Hos eldre er gjennomsnittet nesten sju grader. Dette kan du lese mer om i saken Forbered kjøleskapet på julen.

– Noen få grader kan gjøre stor forskjell på bakterieveksten, sier Marina Elisabeth Aspholm.

Melk holder seg mye bedre hvis den står inne i kjøleskapet enn i kjøleskapsdøren. I døren utsettes den for romtemperatur flere ganger om dagen.

Dessuten holder maten lenger hvis kjøleskapet ikke er fullstappet. La det være litt plass rundt maten slik at den kalde luften sirkulerer.

Ikke snu eggene

Et annet enkelt råd for bedre og mer holdbar mat: Ikke ta ut eggene av kartongen sin.

– Egg skal lagres med den butte siden opp. Da holder de lenger. De kan lagres i månedsvis hvis de lagres ved riktig temperatur – det vil si i kjøleskap – og i den forpakningen som de kommer i, forteller Aspholm.

Egg er merket med veldig kort holdbarhet fordi merkingen følger retningslinjer fra EU. Det skyldes at de fleste EU-landene har salmonella i eggene. Det har ikke norske egg.

– Noen lurer også på: Kan jeg kutte bort en litt muggete kant på en ost? sier hun.

Fjerning av mugg

Noen ganger kan du det. Hvis det er en hard ostetype og det bare er noen små prikker med mugg på den, så kan du kutte bort 1,4 centimeter og spise resten.

Det kan du ikke med myke oster – eller med yoghurt. I mat som er helt eller delvis flytende, kan muggifter spre seg fra ende til ende, topp til bunn.

Yoghurt og sure melkeprodukter har til gjengjeld veldig lang holdbarhet. De kan også spises lenge over holdbarhetsdato hvis de er oppbevart riktig og lukter og smaker godt.

Matkasser kan hindre unødvendige kjøp

Den enkleste måten å unngå å kaste mat på er å la være å kjøpe mat som du ikke klarer å spise opp. Personlig har Marina Elisabeth Aspholm sansen for matkasser som en måte å handle på. Da får du akkurat det du trenger til hver rett og så blir det ikke masse rester.

– Jeg ser at jeg kaster mye mindre mat når jeg har det og samtidig får vi veldig god mat. Skal du ha for eksempel to vårløker i en rett, så følger det med to – du behøver ikke å kjøpe en hel pakke, sier hun.

Planlegg innkjøpene og skriv handleliste

– Planlegging av måltider og bruk av handleliste når du handler, er også viktige tiltak, skyter Ole Jørgen Hanssen inn.

Selv har han handleliste både for det han skal kjøpe og for det han ikke skal kjøpe, men som det finnes rikelig av hjemme på lager.

Blir det likevel litt til overs, så kan du bruke det i en suppe, en gryte, en puré eller en annen rett der det ikke spiller så stor rolle hvordan ingrediensen ser ut.

– Det er ikke farlig å spise grønnsaker som er blitt litt skrukkete, fastslår Aspholm.

Hvis restene etter dagens middag skal bli spist, så bør du kjøle dem ned raskt.

– Ikke la dem bli stående lenge på kjøkkenbenken før de ryddes bort. Det gjelder spesielt pasta og ris, forteller hun.

Forsiktig med kyllingen

Så er det noen produkter som du ikke skal tulle med datoen på. Når det står «siste forbruksdato» da skal du følge datoen.

Kylling, kjøttdeig, røkelaks – i slike produkter kan det finnes bakterier som du blir syk av hvis du lar dem få utvikle seg i maten. Eldre, gravide og de som har svekket immunforsvar, bør holde seg til ferskere mat og produkter som ikke blir oppvarmet på nytt.

Aspholm er ekspert på bakterier, men hun kvier seg ikke for å tipse om god restemat. I en vanlig grønnsaksuppe kan du slenge i det du har. I en wok kan det være litt av hvert.

– Så er jeg jo svensk, da, så jeg liker ovnspannekake, forteller hun.

Referanse:

Aina Elstad Stensgård mfl.: Matsvinn i Norge. Rapportering av nøkkeltall 2015-2018. Rapport fra NORSUS (tidligere Østfoldforskning), 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

• 

  Kan grønnsaker ta opp miljøgifter fra jorda?

• 

  Kan vi få bønner fra norske bønder?

• 

  Bør vi behandle skadedyr bedre?

Les flere saker fra NMBU her.