Ved avdelinger med døgnrytmelys skifter lyset farge i løpet av dagen, som vist på bildet. Lyset gjennom døgnet er med på å styre alle kroppens celler.  (Foto: Chromaviso)
Ved avdelinger med døgnrytmelys skifter lyset farge i løpet av dagen, som vist på bildet. Lyset gjennom døgnet er med på å styre alle kroppens celler. (Foto: Chromaviso)

– Døgnrytmelys hjelper mot depressive symptomer

Lys som endrer farge i løpet av dagen reduserer symptomer på depresjon hos pasienter som er innlagt etter blodpropp i hjernen, ifølge dansk forsker.

Publisert

Historien kort

På flere og flere sykehusavdelinger og pleiehjem installeres døgnrytmelys, som skifter farge etter hvert som dagen går.

Lyset har en effekt på depressive symptomer, melder danske forskere.

Forskernes konklusjon er imidlertid fortsatt ikke publisert i et fagfellevurdert tidsskrift.

Om pasientene i forskningsprosjektet

Forskerne har tatt med pasienter som etter blodpropp i hjernen eller hjerneblødning ble innlagt til gjenopptrening ved Glostrup Hospital i minimum 14 dager.

Det var stor forskjell på hvor mange skader pasientene hadde. Kravet for å inngå i prosjektet var at man kunne gi informert samtykke til å delta – det kunne gjøres ved at man satte et kryss, og en pårørende skrev under.

Forskerne måtte dessuten kunne kommunisere godt nok med pasientene til å vurdere graden av depressive symptomer.

Lyset styrer oss

I de siste årene har det blitt mer og mer klart hvor stor virkning lyset har på hvordan kroppen vår fungerer.

I øyets netthinne sitter noen celler som fanger opp fargen av lyset.

1–2 prosent av cellene kommuniserer med døgnrytmesenteret i hjernen, som ut fra mengden av blått lys avgjør når på dagen det er.

Deretter gir døgnrytmesenteret beskjeden videre til kroppens organer, som innretter arbeidet etter dette.

Kilde: Anders West

Depresjon gir forstyrret døgnrytme

Mange med depresjon har en såkalt forstyrret døgnrytme.

Den naturlige døgnrytmen, som sier at man skal sove om natten og være våken om dagen, blir gradvis forskjøvet mer og mer fordi de sovner senere og senere.

Mange våkner dessuten veldig tidlig og kan ikke sove igjen. Eller våkner i løpet av natten og er våkne flere timer.

Bruk av en spesiell lysterapilampe, som gir det blå lyset som finnes om morgenen og om formiddagen, kan hjelpe mot vinterdepresjon.

Om morgenen er lyset lysgult med varmere, rødlige nyanser. Mot ettermiddagen blir det skarpere, med en mer blålig tone. Etter hvert som dagen går mer på hell, skifter lyset til det mer rødlige igjen, før det til slutt blir helt mørkt.

Slik endrer det naturlige lyset fra solen seg i løpet av dagen, og det er med på å styre døgnrytmen vår, som dirigerer alle kroppens celler. Men hva hvis man ikke kan komme seg ut i det naturlige lyset?

Det er virkeligheten for pasienter som etter blodpropp i hjernen blir innlagt ved Glostrup Hospitals gjenopptreningsavdeling i Danmark. Derfor har de installert et såkalt døgnrytmelys, som endrer nyanse i løpet av dagen.

En gruppe forskere har nå undersøkt effekten av lyssystemet, som har kostet om lag ti millioner kroner å utvikle. Ifølge forskerne hjelper lyset på de depressive symptomene. Virkningen av lyset svarer til virkningen av antidepressiv medisiner, hevder forskerne.

Resultatene er imidlertid ikke fagfellevurdert av uavhengige forskere enda.

– Jeg er positivt overrasket over at lyset har en så stor effekt. Kanskje kan det bidra til å forebygge depresjon hos noen av de langtidsinnlagte pasientene, sier lege og forsker fra Rigshospitalet Glostrup, Anders West, som har gjennomført forskningsprosjektet.

Mange får depresjon

Pasientene har det veldig forskjellig når de blir innlagt til gjenopptrening.

I tillegg til å ha fått en skade i hjernen har de fleste plutselig mistet hele eller deler av førligheten. Opptil 40 prosent får en depresjon.

– Depresjon etter blodpropp i hjernen er et stort problem. Det er vanskeligere å trene når man er deprimert. Alt vi kan gjøre for å forbedre depresjon, er veldig viktig. Jeg synes det er svært interessant at lyset har en virkning, sier Poul Videbech, professor i psykiatri ved Københavns Universitet og overlege i Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark.

Lyset har ikke bivirkninger

West forteller at 60 pasienter ble undersøkt i studien:

Halvparten lå på en vanlig avdeling med vanlig sykehuslys. Den andre halvparten lå på avdelingen med døgnrytmelyset.

Graden av depressive symptomer ble observert ved hjelp av et spørreskjema med den såkalte Hamilton 6-skalaen. Pasientene ble testet da de ble innlagt og etter 14 dager.

Ifølge Anders West hadde om lag 60 prosent av pasientene depresjon til å begynne med.

Lyset hjalp mot depresjon

Anders West erklærer at alle hadde færre depressive symptomer etter 14 dagers gjenopptrening, men pasientene i døgnrytmelysgruppen gjorde det best.

Her var depresjonsscoren halvert, mens den var redusert med en tredjedel i kontrollgruppen.

Ifølge West var det i kontrollgruppen fortsatt 40 prosent som hadde en depresjon etter 14 dagene. I lysgruppen var det bare 20 prosent.

– Det er ingen bivirkninger ved døgnrytmelyset, påpeker Poul Videbech.

Svarer til effekt av medisiner

Effekten av lyset er like stor som for antidepressive medisiner.

West forteller dessuten at det er vanskeligere å finne en statistisk signifikant effekt på en så liten gruppe.

– Jeg har fått en helt ny respekt for effekten av lyset. Før trodde jeg lysterapi hørte til i den alternative avdelingen. Medisiner har vi lært om under studiene. Jeg synes vi bør være flinkere til å tenke på lys i hverdagen også. Lyset har så stor innflytelse på hvordan kroppen fungerer, sier han.

Flere studier må til

Han understreker at studien er det første av sitt slag.

– Nå trenger vi studier med større grupper av pasienter. Det kunne også være interessant å undersøke om det virker på andre typer pasienter, sier West.

Forskerne fra Rigshospitalet har undersøkt effekten på både depresjon, søvn, tretthet, angst og kognisjon – hukommelse, konsentrasjon, evne til planlegging – hos pasientene. De første resultatene om effekten på depresjon ble presentert på en konferanse i Texas i begynnelsen av 2017.

Er det verdt pengene?

Døgnrytmelyssystemet er utviklet av det private firmaet Chromaviso i samarbeid med folk fra Glostrup Hospital og Aarhus Universitetshospital.

De har brukt i alt ti millioner kroner på å installere systemet. Chromaviso har ikke hatt noe med forskningsprosjektet å gjøre.

– Hvis det koster litt ekstra, og man likevel må skifte ut lyset, så vil det gi god mening, mener West.

Vi har vært i kontakt med Chromaviso for å finne ut hva det koster å installere døgnrytmelyset på et sykehus eller en enkelt avdeling. Det kan firmaet ikke opplyse, for prisen varierer mye ut fra hvilken type avdeling det er snakk om.

I Aarhus Kommune har firmaet installert system i tolv pleieboliger til eldre. Det kostet ifølge altinget.dk omkring en million kroner.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.