Forskerne tror at både voldelig kriminalitet og selvskading blir utført av mennesker som er ekstra sårbare for impulsiv og aggressiv oppførsel.

Selvskading blir koblet til vold mot andre

Forskerne mener ikke at selvskading fører til vold, men at det kan være et symptom på andre problemer.

15.4 2017 04:00

Det er en sammenheng mellom selvskading og voldelig kriminalitet, ifølge en studie fra forskere ved svenske Karolinska Institutet.

De som skadet seg selv hadde dobbelt så stor risiko for å bli dømt for voldelig kriminalitet senere i livet, viser studien som er publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry.

Mener ikke at selvskading fører til vold

I studien er forskerne tydelige på at de ikke tror noen blir til voldelige kriminelle på grunn av selvskadingen.

– Mottakelighet for selvskading virker som om det øker risikoen for vold, men vi fant ikke noen støtte for at selvskading fører til voldelig kriminalitet, sier Hanna Sahlin, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Forskerne tror heller det er snakk om at både voldelig kriminalitet og selvskading gjøres av mennesker som er ekstra sårbare for impulsiv og aggressiv oppførsel. Dette kan skyldes alt fra kjemiske feilbalanser i hjernen til at de har problemer med å styre følelsene sine.

Selvskading kan være et symptom

Forskerne mener derfor at selvskading bør ses på som et tidlig symptom på noe mer dyptliggende. Dette er allerede velkjent for de som forsker på selvskading.

– Selvskading er ofte et av mange symptomer på at ungdommene har psykiske plager og vanskelige livshendelser, sa Anita Johanna Tørmoen til Universitetet i Oslo i en sak publisert på forskning.no.

Tørmoen har skrevet en doktorgradsavhandling om behandling selvskading hos ungdom. I artikkelen fra Universitetet i Oslo, kommer det frem at selvskadende atferd er vanligst hos de som allerede sliter med med depresjon, spiseproblemer, rusmisbruk og andre atferdsvansker.

Så på livene til 1,8 millioner svensker

Den svenske studien så på livene til alle svenskene som ble født mellom 1982 og 1998. Over femti tusen av dem fikk klinisk behandling for selvskading, og disse hadde fem ganger større risiko for å bli dømt for voldelig kriminalitet enn resten av befolkningen,

Ni av ti av selvskaderne i studien hadde enten forgiftet seg selv med medisiner eller andre stoffer, eller skadet seg selv med kutting.

Selv da forskerne justerte for andre psykiske lidelser, stoffbruk, foreldrenes utdanningsnivå og familiens inntektsnivå, så de at selvskaderne hadde dobbelt så stor risiko for å bli dømt for voldelig kriminalitet som resten av befolkningen.

– Vi må spørre om aggressivitet mot andre når vi behandler selvskadende individer, men vi må også spørre om selvskadende oppførsel når vi behandler aggressive individer, sier Sahlin.

Selvskaderne hadde mye større risiko for å begå voldelige lovbrudd enn ikke-voldelige, ifølge studien. Forskerne så også at kvinnelige selvskadere hadde større risiko for å bli dømt for et lovbrudd enn mannlige.

Referanse:

Hanna Sahlin m.fl.: Association Between Deliberate Self-harm and Violent Criminality. JAMA Psychiatry, april 2017, doi:10.1001/jamapsychiatry.2017.0338

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse