I den nye studien har forskerne undersøkt bivirkninger av ADHD-medisiner som er basert på stoffet methylphenidat, blant andre ritalin og concerta. (Foto: Suzanne Tucker / Shutterstock / NTB scanpix)
Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner
Barna bør likevel fortsette å ta medisinene sine, sier forsker.
Flere barn enn antatt opplever lette bivirkninger ved å ta medisiner som for eksempel ritalin mot ADHD.
Det viser en ny studie der forskere har gjennomgått 260 tidligere studier på området.
Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent.
Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot tilstanden.
Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene.
– Jeg er ikke i utgangspunkt mot at man behandler barn med ADHD-medisiner. Jeg arbeider i psykiatrien selv og opplever at det virker for noen barn. Men jeg synes det er viktig at vi er ærlige omkring kunnskapen om medisinene, sier Ole Jakob Storebø, som er seniorforsker i Region Sjælland og Syddansk Universitet, og som står bak forskningen.
Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis.
Om ADHD
ADHD er en nevropsykiatrisk lidelse.
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og det påvirker hjernens evne til å regulere:
- Oppmerksomheten
- Aktivitetsnivået (som kan være for høyt eller for lavt)
- Impulskontrollen
Kilde: ADHD-foreningen
Ny kunnskap bør inngå i rådgivning til foreldre
Storebø mener det nye forskningsresultatet bør inngå i rådgivningen av foreldre til barn med ADHD.
Foreldre bør få vite at 31 prosent av barn på ADHD-medisiner opplever problemer med appetitten.
Risikoen for søvnproblem er 17 prosent, mens risikoen for angst, tristhet og irritabilitet er 17 til 19 prosent.
Alle disse bivirkningene ble tidligere vurdert til å ramme mellom 1 og 10 prosent av barna.
– Dette påvirker barns trivsel, og derfor er det viktig for foreldrene å kjenne til bivirkningen, sier Storebø.
Graden av ADHD bør veies opp mot de eventuelle bivirkningene.
Resultatet kommer ikke som noen overraskelse
Per Hove Thomsen, professor ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Regionscenter i Risskov i Danmark, er ikke overrasket.
Han mener forskningen bekrefter det leger som arbeider med barn med ADHD, har visst lenge.
– Vi har arbeidet med disse medisinene i mer enn 50 år, og vi vet at det er bivirkninger. Resultatene passer godt med mine inntrykk, sier Thomsen.
Likevel er forskeren glad for at forskningen har blitt gjennomført. Han er også enig med kollegenes konklusjoner.
– Jeg er enig i at vi kan bli flinkere til avgjøre hvem som har høy risiko for bivirkningene. Vi har heldigvis flere former for medisiner ved ADHD, så hvis så det er mulig å bruke andre typer, sier Thomsen.
Foreldre bør snakke med barnets psykiater
Foreldre som opplever at barnet får bivirkninger av ADHD-medisiner, bør ifølge Storebø kontakte den behandlende psykiateren.
Det er mulig å velge andre medisiner eller å endre dosen.
Ved søvnproblemer er det også mulig å skrive ut sovemedisiner.
– Ritalin er en variant av amfetamin, som er oppkvikkende. Derfor er det ikke så rart at en bivirkning kan være at det er vanskelig å sovne, forklarer Storebø.
Ingen økt risiko for alvorlige bivirkninger
ADHD-medisiner kan også være forbundet med alvorlige bivirkninger, for eksempel hjerteproblemer.
Den nye gjennomgangen tyder imidlertid ikke på høyere risiko enn det forskere tidligere har antatt.
En dansk registerundersøkelse fra 2014 viste at barn som tar de vanligste formene for ADHD-medisiner, har 1 prosent risiko for å få hjerteproblemer. Tallet er 0,5 prosent i den generelle befolkningen.
I den nye gjennomgangen har forskerne funnet lignende risikoer for hjerteproblemer og psykoser.
De vitenskapelige studiene som er laget på området, er imidlertid ikke av så høy kvalitet at forskerne tør konkludere endelig.
– Vi kan ikke avvise at medisinene kan gi hjerteproblemer og andre alvorlige problemer på sikt. Vi mangler sikker kunnskap på området, sier Storebø.
Det er naturligvis også mulig at risikoen er lavere.
Slik gjorde forskerne
Forskerne har tatt med 260 studier med i alt 2,2 millioner barn med ADHD i gjennomgangen, og bare 11 av disse studiene var ifølge forskergruppen av «bedre kvalitet».
Det innebærer at resultatene fra de studiene blir tillagt større vekt enn de andre når resultatene samles.
Forskergruppen har også sammenlignet resultatene med epidemiologiske data og med andre studier for å kompensere for blant annet manglende kontrollgrupper i noen studier.
Forskergruppen består i tillegg til Ole Jakob Storebø også av en rekke forskere fra USA, England, Brasil, Malta og Australia.
Referanse:
O.J. Storebø mfl: «Methylphenidate for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children and adolescents – assessment of adverse events in non-randomised studies», Cochrane Database og Systematic Reviews (2018) doi: 10.1002/14651858. CD012069. pub2
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
