Mindfulness. Zen. Acem. Trommereise. Chakra. Buddhistisk og transcendental meditasjon. Det finnes en vrimmel av meditasjonsmetoder.

Selv om utvalget er stort, er hensikten stort sett det samme: Mer ro, mindre stress, bedre konsentrasjonsevne, større selvinnsikt og bedre bearbeiding av tanker og følelser.

Men hva skal en stresset stakkar velge? Og er meditasjon noe som fungerer bedre enn å bare slappe av? Hva sier forskningen?

Få vet noe

Inntil nå har forskningen ikke kunnet gi noen klare svar på dette. 

– Ingen vet helt hvordan hjernen fungerer når man mediterer. Derfor hadde jeg lyst til å forske på dette, sier Jian Xu som er lege ved St. Olavs Hospital og forsker ved Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU.

Nå har Xu og et forskerteam på NTNU, Universitetet i Oslo og University of Sydney jobbet med å finne ut av hvordan hjernen fungerer ved bruk av såkalt ledig og konsentrert meditasjon.

For de ulike meditasjonsteknikkene kan nemlig deles inn i to hovedgrupper.

Den ene retningen kan kalles konsentrert meditasjon. Her skal den som mediterer ha oppmerksomheten konsentrert om en bestemt tanke eller om pusten, og så holde andre tanker unna.

Den andre retningen kalles ledig meditasjon. Her kan den som mediterer ha et fokuspunkt som en meditasjonslyd eller sin egen pust, men utover det skal tankene få vandre som de vil. Mange moderne meditasjonsmetoder har en ledig utførelse.

Markente forskjeller

14 personer med lang erfaring fra den norske teknikken Acem-meditasjon ble testet i en MR-maskin. De gjennomførte to ulike mentale meditasjonsaktiviteter: Ledig meditasjon og en kontrollaktivitet hvor de konsentrerte seg.

Forskerteamet ønsket å teste folk som er godt vant til å meditere fordi det førte til færre misforståelser om hva testpersonene faktisk skulle gjøre mens de lå i MR-maskinen.

Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Frontiers in Human Neuroscience.

Ledig meditasjon førte til større aktivitet i den delen av hjernen som jobber med å bearbeide tanker og følelser enn når personene bare hvilte. Når testpersonene utførte konsentrert meditasjon, var aktiviteten i denne delen av hjernen mindre enn ved ledig meditasjon. Forskjellen var markant.

Et sted for hjernen å hvile

– Jeg ble overrasket over at aktiviteten i hjernen var størst når tankene fikk vandre som de ville, fremfor når hjernen jobbet med å være konsentrert, sier Xu.

Når vi slutter å gjøre en bestemt oppgave, og egentlig ikke gjør noe spesielt, så er det noen områder i hjernen som øker i aktivitet. Det er i dette området av hjernen vi bearbeider tanker og følelser. Det omtales som et slags hvilenettverk. Og det var dette området som var mest aktivt under ledig meditasjon.

Større spillerom i hjernen

– Studien peker i retning av at ledig meditasjon fører til et større spillerom for bearbeiding av minner og følelser, enn om man utfører konsentrert meditasjon, sier Svend Davanger, hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, og medforfatter av studien.

– Det vi vet om dette området i hjernen er at det har sin høyeste aktivitet når vi hviler. Det representerer en slags grunnmodus, et hvilenettverk, som overtar når ytre oppgaver ikke krever all vår oppmerksomhet. Det er derfor bemerkelsesverdig at en mental oppgave som ledig meditasjon gir enda høyere aktivitet i dette nettverket enn vanlig hvile gjør, sier Davanger.