Flertallet av kvinnene hadde blitt utsatt for overgrep flere ganger. Både voldtekt og seksuell beføling.(Illustrasjonsfoto: Tinnakorn jorruang / Shutterstock / NTB)
9 av 10 autistiske kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep, viser ny forskning
− Jeg ble dessverre ikke så veldig overrasket, sier norsk forsker.
De nedslående tallene kommer fra en ny fransk studie.
Blant 225 kvinner med autisme hadde 9 av 10 opplevd seksuelle overgrep.
Flertallet av kvinnene var under 18 år første gang noen forgrep seg på dem.
Arvid Nikolai Kildahl forsker på hvordan psykologer kan oppdage og behandle traumer, som seksuelle overgrep, hos folk med utviklingshemming og autisme ved Oslo universitetssykehus.
Han reagerer sterkt på resultatet av studien.
– Jeg fikk skikkelig vondt i magen, men jeg ble dessverre ikke så veldig overrasket, skriver Arvid Nikolai Kildahl til forskning.no.
– Akkurat dette tallet er litt høyere enn det tidligere studier har funnet, men basert på tidligere forskning har vi antatt at disse tallene er skyhøye.
225 kvinner svarte på et spørreskjema. Det er flere enn i tidligere studier, ifølge Kildahl.
Men kvinnene var anonyme, som betyr at det ikke er noen garanti for at de er reelle personer. En del av dem hadde heller ikke fått noen formell diagnose.
Samtidig mener Kildahl at spørreskjemaet veier opp for noen av disse svakhetene på grunn av måten spørsmålene er stilt på. Spørsmålene skulle både fange opp diagnosen til kvinnene og om de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep.
– Om det er sju av ti, åtte av ti eller ni av ti som er det reelle tallet, så vet vi at tallene for autistiske kvinner er høyere enn for andre kvinner.
Overgrep mot personer med autisme er et samfunnsproblem, ifølge Arvid Nikolai Kildahl.(Foto: Bård Kvandahl)
Lite kunnskap om norske forhold
Hvor overførbare disse tallene er til Norge, er vanskelig å si.
Det finnes nemlig ikke lignende studier på norske autistiske kvinner eller menn.
– Vi vet imidlertid fra Danmark at autistiske barn er overrepresentert blant barn utsatt for seksuelle overgrep, og det er lite som tilsier at dette er vesentlig annerledes enn i Norge, skriver Kildahl.
– Vi har også norske funn som tyder på at både seksuelle overgrep og andre potensielt traumatiske hendelser i disse gruppene ikke alltid avdekkes av verken helsepersonell eller andre.
Annonse
Voldtekt og beføling
Kvinnene i studien svarte på hvilke strategier overgriperen hadde brukt.
Blant de som hadde blitt voldtatt var det vanligst at overgriperen hadde manipulert eller trakassert dem. Mens de som hadde blitt ufrivillig befølt, oftest hadde blitt overrumplet av overgriperen.
Men hvorfor blir disse kvinnene oftere utsatt for overgrep enn andre kvinner?
Forskere har hatt flere teorier om dette. Noen har argumentert for at det er vanskeligere for autistiske kvinner å sette grenser. Og at mer seksualundervisning i disse gruppene kan være et forebyggende tiltak.
Mener en kulturell endring må til
Forskerne bak den nye studien er kritiske til tilnærmingen om at undervisning skal løse problemet. De sammenligner det med å skylde på en kvinne når hun bli voldtatt fordi hun har for kort skjørt.
Derimot mener de at det er det skjeve forholdet mellom kjønnene som er roten til problemet. Og at en kulturell endring må til.
Kildahl peker også på at jenter og kvinner ofte får autismediagnosen sin senere enn gutter og menn.
Flere jenter får riktignok diagnosen i dag enn for 20 år siden, som du kan lese mer om i denne saken fra Universitetet i Bergen. Men kjønnsgapet er der fortsatt.
Annonse
Det fører til at jenter kan føle seg annerledes uten at de får en forklaring på hvorfor. Og at helsevesenet, skole og andre ikke kan tilrettelegge som de burde.
– Vi må rett og slett bli bedre til å både kjenne igjen og diagnostisere autisme hos jenter, spesielt i psykisk helsevern, som mange først kommer i kontakt med.
Og så må hjelpeapparatet sørge for at autister av alle kjønn og aldere får hjelpen de trenger.
– Disse jentene, kvinnene, guttene og mennene må få den bistanden de trenger for både å finne sine sosiale kontakter, sin «gjeng» der de kan trives og ha gode relasjoner, og til å føle at de er viktige, betydningsfulle og i sin fulle rett når de setter grenser for andre.
