Autisme kan skape mange utfordringer.
(Illustrasjonsfoto: ESB Professional / Shutterstock / NTB)
Hele syv ganger forhøyet risiko for autisme hos norske barn med mødre født utenfor Norge
Studien ble gjennomført etter at helsepersonell fattet mistanke.
Studien ble gjort på 142 barn i alderen 2-6 år med autismediagnose i Sør-Trøndelag. Forskerne konkluderer med at barn av mødre med annen landbakgrunn enn Norge har langt høyere risiko for å få en autismediagnose.
Overhyppigheten peker i retning av at mødrenes migrasjonsbakgrunn kan ha betydning for utvikling av tilstanden, skriver forskerne bak studien i en artikkel hos Tidsskrift for Den Norske legeforening.
Inntrykk hos helsepersonell
Studien ble gjennomført etter at helsepersonell som utreder barn med autisme, hadde dannet seg et inntrykk av at det fines en slik overhyppighet hos små barn av mødre født utenfor Norge.
Inntrykket helsepersonellet satt med, var også at tilstanden er mer alvorlig hos disse barna.
Også tall fra Norsk pasientregister har pekt i retning av økt risiko for autisme hos små barn med minoritetsbakgrunn.
Autisme
- Fordi autisme omfatter en rekke undergrupper av diagnoser – som for eksempel barneautisme, Aspergers syndrom og flere andre – og fordi det kan være vanskelig å skille disse fra hverandre, så bruker fagfolk i dag ofte betegnelsen austismespekterforstyrrelse.
- Autisme er likevel en betegnelse som fortsatt kan brukes. Da må man være klar over at dette handler om flere ulike diagnoser som varierer mye i hvor alvorlige de er. Fagfolk snakker derfor nå om et spekter av forstyrrelser.
- Autisme regnes heller ikke lenger som en sjelden tilstand. Forekomsten av autismespekterforstyrrelser har økt sterkt over hele verden i løpet av de siste 25 årene og anslås nå til å ligge på én til to prosent. Gutter får tre til fire ganger hyppigere en autismediagnose enn jenter, men jenter har større risiko for ikke å bli diagnostisert.
- Kilder: NHI, SNL, regjeringen.no
Mer alvorlig autisme
Fire forskere ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim har gått gjennom de anonymiserte pasientjournalene til alle de 142 barna som ble diagnostisert med en autismespekterforstyrrelse ved ulike helseinstitusjoner i Sør-Trøndelag i årene 2016 til 2019.
Fire ulike autisme-diagnoser ble inkludert i studien.
Forskerne fant at 0,74 prosent av alle barna med annen landbakgrunn enn Norge fikk en autismediagnose. Bare 0,10 prosent av barn som hadde mor med norsk landbakgrunn, fikk en tilsvarende diagnose.
Barn av mødre med utenlandsk landbakgrunn hadde også høyere gjennomsnittlig skår på autisme-diagnostiseringsverktøyet som ble benyttet. Barn med utenlandsk og norsk landbakgrunn fikk en skår på henholdsvis 19,0 og 15,3.
Lavinntektsland
Flere europeiske studier har tidligere funnet noe tilsvarende. I disse studiene er det også funnet at særlig barn av mødre som har innvandret fra lavinntektsland, kan ha mer alvorlig autisme.
«Våre funn understreker behovet for videre studier av hvilken betydning mors migrasjon har for utvikling av autismespekterforstyrrelser», skriver forskerne.
De peker også på at hvor viktig det er at utredning og oppfølging av autisme blir tilrettelagt for personer med et annet morsmål enn norsk og en annen kulturell bakgrunn.
Dette innebærer blant annet tilpasset diagnostikk, tolketjenester og tilgjengelig informasjon på mødrenes morsmål.
Dette er autisme
- Personer med autisme har mangelfulle eller avvikende evner til kontakt og sosialt samspill med andre mennesker.
- Enkelte personer med autisme kan ha normale eller til og med høyere evner enn andre på noen områder.
- Autisme opptrer gjerne allerede før barn er tre år.
- Barnets atferd kan være tvangspreget, ensformig og repeterende.
- Språkutviklingen kan bli forsinket.
- Autisme kan gi utfordringer i barnehagen, skolen og arbeidslivet.
- Mange med autisme og tourette har også andre diagnoser som ADHD, angstlidelser og tvangslidelser. Omtrent 30 prosent av personer med en autismediagnose har også en utviklingshemmingsdiagnose.
Kilder: Tidsskriftet, NHI, SN og, regjeringen.no
En liten studie
Kristin Andersen Bakke kommenterer i en lederartikkel i Tidsskriftet for Den Norske legeforeningen den nye studien fra Sør-Trøndelag.
Bakke mener at det er vanskelig å forklare rent biologisk hvorfor foreldre med migrasjonsbakgrunn synes å være en risikofaktor for autisme.
Hun minner om at studien til de fire forskerne i Trøndelag er relativt liten. Samtidig peker den i samme retning som andre internasjonale studier.
Opplæring og tilrettelegging
Bakke er også opptatt av å minne om at personer med autisme er en svært heterogen gruppe. Det vil si at tilstanden er svært forskjellig hos ulike personer.
Det spenner fra personer med Aspergers syndrom som kan ha både normal og høy intelligens, til andre personer med alvorlige utviklingshemninger.
Det finnes ingen medisinsk behandling som virker direkte på autismens kjernesymptomer.
De viktigste tiltakene for autister er opplæring og tilrettelegging, skriver Bakke.
------
En forlenget versjon av denne artikkelen kan leses på engelsk på sciencenorway.no
Kilder:
Kristin Brobakken Eig, Maria Brandkvist, Stian Lydersen og Anne Lise Høyland: «Autismespekterforstyrrelser hos barn i førskolealder i Sør-Trøndelag 2016–19», artikkel i Tidsskriftet, 2022.
Kristin Andersen Bakke: «Autisme eller autismer?», artikkel i Tidsskriftet, 2022
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
