Sliter med følelsene

Barn med konsentrasjonsvansker har også ofte emosjonelle vansker. Flere gutter enn jenter har konsentrasjonsvansker, mens gutter har emosjonelle vansker i samme grad som jenter.

Publisert

Dette er foreløpige funn fra forskningsprosjektet «Barn i Bergen», i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

«Barn i Bergen» er det største løftet noensinne for å kartlegge den psykiske helsen blant norske barn. Prosjektet er unikt ved at det også tilbyr diagnostisering og klinisk hjelp til barn som trenger det.

"Emosjonelle plager kan føre til konflikter, men også til at barnet trekker seg unna og inn i seg selv, sier stipendiat Lin Sørensen. (Foto: Magnus Vabø)"
"Emosjonelle plager kan føre til konflikter, men også til at barnet trekker seg unna og inn i seg selv, sier stipendiat Lin Sørensen. (Foto: Magnus Vabø)"

Unikt prosjekt

Det er på mange måter et unikt prosjekt vi snakker om. Målgruppen for undersøkelsen var alle barn som gikk i andre til fjerde klasse i Bergen og Sund kommune høsten 2002, i alt over 9 000 barn.

I prosjektets første fase har foreldre og lærere fylt ut spørreskjemaer, i neste fase har foreldre blitt intervjuet om barnet og i siste fase har utvalgte barn blitt intervjuet og undersøkt med prøver på blant annet hukommelse, språk og oppmerksomhet.

Om lag 30 fagpersoner er tilknyttet prosjektet. Foreløpig er det bare funn fra den første fasen som har blitt bearbeidet.

Vanlig og uvanlig

- Det unike her er at hele populasjonen er med, forteller stipendiat Lin Sørensen.

- Tidligere undersøkelser har helst fokusert på barn med problemer, men vi har faktisk et stort behov for å vite også hva som er vanlig når vi snakker om barn. At både foreldre og lærere fyller ut spørreskjema, er en ekstra styrke.

- Vi ser til dels store uenigheter mellom lærere og foreldre i forståelsen av enkelte barn, og det er ikke så unaturlig. Barn kan vise ulike sider av seg selv i ulike situasjoner, påpeker Sørensen.

Barn som hemmes

Prosjektets overordnede målsettinger er å lære mer om barns følelsesmessige utvikling, hvor mange barn det er som viser tegn til ulike problemer og hvordan problemene påvirker barnet i skole og fritid.

- Et særlig problem med barn er at det kan være vanskelig å se hva de egentlig sliter med, fordi de ikke setter ord på det selv.

- I våre undersøkelser stiller vi direkte spørsmål om emosjonelle plager, men også om fysiske plager som hodepine og kvalme, som begge kan gi hint om bakenforliggende årsaker, sier Sørensen.

- Må ikke sykeliggjøre

- Samtidig er det viktig å ikke sykeliggjøre barn. Alle kan jo oppleve redsel eller konsentrasjonssvikt i perioder. Begrepsparet «emosjonelle vansker» er jo en samlebetegnelse for ulike plager som tristhet, bekymring, engstelse og redsel.

- Vi prøver å fange opp problemer der barna faktisk blir hemmet, ved at de faller ut eller har problemer med å konsentrere seg om det andre sier i en samtale. Vi ser at emosjonelle plager kan føre til konflikter, men også til at barnet trekker seg unna og inn i seg selv, sier Sørensen.

Ved å kartlegge barns mentale helse kan man også lettere settes i stand til å tolke tegn og oppdage når et barn sliter.

- Våre studier kan på den måten gjøre det lettere å tilby hjelp på et tidligere tidspunkt enn hva tilfellet er i dag, og før problemet har vokst seg virkelig stort.

Hjelp etter behov

De foreløpige funnene tyder ikke på at bergenske barn sliter spesielt tungt, snarere tvert imot. Sammenlignbare studier fra USA og England viser at om lag ti prosent av alle barn har psykiske problem, mens tallene fra Bergen og Sund ligger lavere.

Av undersøkelsene framgår det videre at bortimot 15 prosent av Bergens barn har en eller annen form for spesielt hjelpetiltak i skolen. Bare to prosent av barna har kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien.

Et unikt aspekt ved prosjektet er at den løfter seg over det rent teoretiske og også gir grundig klinisk utredning av de av barna som trenger det, understreker Sørensen.

- I tredje fase møter vi barnet i seks timer - til samtale, testing og observasjon. I etterkant får foreldrene tilbakemelding fra en klinisk koordinator, som også vil være til hjelp hvis det er behov for informasjon til skole eller henvisning til en eller annen hjelpeinstans.

Trenger bedre viten

Lin Sørensen er en av seks stipendiater som jobber med en doktoravhandling innenfor Barn i Bergen-studien. Selv regner hun med å være ferdig i 2007, men understreker at prosjektet som sådan har et mye lengre perspektiv.

- Vi ønsker å følge denne gruppen av barn helt fram til de fyller 18 år, med nye undersøkelser hvert tredje år. På den måten vil vi forhåpentligvis kunne lære noe om risikofaktorer, men også om beskyttende faktorer.

I tidligere tider trodde man at emosjonelle problemer og konsentrasjonssvikt var slikt som barn vokste av seg.

- I det hele tatt er det jo vanlig at barn er utrygge og avhengige av voksne, så det er klart at man vokser mange plager av seg. Et moment her er at mennesker gjerne finner seg et sted i livet som harmonerer med egne forutsetninger. På skolen kan dette i praksis ofte bli vanskelig, til tross for at man snakker om tilpasset opplegg.

Også voksne sliter

Men alt vokser man ikke av seg med alderen, framhever Sørensen.

- Vi vet jo at også mange voksne sliter med konsentrasjonsvansker og emosjonelle plager. Det er heller ikke slik at man alltid kan forutsi hvordan et barn med det og det problemet vil utvikle seg som voksen.

- Sånn sett er det svært interessant å følge denne gruppen innover i voksenlivet. I dag vet vi rett og slett ikke nok om konsentrasjonssvikt og emosjonelle plager til å vite hvilken hjelp som er best for hvilke barn, sier Lin Sørensen.