Annonse
Ulver møtes og hilser på hverandre i Yellowstone nasjonalpark. Rundt en av fire ulver i parken er smittet av parasitten T. Gondii. Disse dyra blir mye oftere flokkledere enn de som ikke er smittet, ifølge ny forskning.

Vanlig parasitt hos mennesker gjorde ulver til ledere i flokken

Parasittsykdommen toksoplasmose kan påvirke oppførselen til både dyr og mennesker. Nå viser ny forskning at den forandrer ulvene i Yellowstone National Park.

Publisert

Den encellede parasitten Toxoplasma gondii kan egentlig bare formere seg i tarmen til kattedyr. Men sporene – en slags egg – som da skilles ut med kattebæsjen, kan slå seg til i kroppen til alle varmblodige pattedyr. For eksempel hunder, mus eller mennesker.

De blir såkalte mellomverter. Parasittene finner veien til musklene eller hjernen, kapsler seg inn og venter. Håpet er så klart at mellomverten på ett eller annet tidspunkt skal bli spist av en katt.

Det som er litt guffent, er at parasitten ser ut til å ha sine metoder for å få til akkurat det.

Forandrer adferden

Mange studier peker mot at toksoplasmose forandrer adferden til mellomvertene.

Forskning på gnagere har vist at de smittede mister sin ellers så fornuftige frykt for katter. I stedet for å unngå steder som lukter av katteurin, trekkes de mot dem. Gnagerne blir i det hele tatt mindre redde, mer aggressive og mer lystne på å ta sjanser.

Det fascinerende er imidlertid at det ikke bare er åpenbare byttedyr som påvirkes.

Forskning har for eksempel vist adferdsendringer hos både hyener og sjimpanser. Og, selvfølgelig, hos mennesker.

Og nå har altså turen kommet til ulven.

Smittet av pumaer

Connor J. Meyer fra Yellowstone Center for Resources og hans kollegaer har tatt for seg innsamlede data om ulvene som lever i Yellowstone National Park i USA. Forskere har fulgt disse dyra i 25 år. De har tatt blodprøver, og registrert adferd og bevegelser i området.

I samme naturpark lever det også pumaer. Det er påvist toksoplasmose hos disse store kattene, og mange av de tidligere prøvene har vist at ulver smittes.

Analyser av dataene viser nå at risikoen for smitte økte, jo mer ulvene beveget seg i samme område som pumaene. Etter all sannsynlighet smittes ulvene ved at de får i seg sporer fra pumaavføring.

Alt i alt hadde litt over en firedel av ulvene antistoffer i blodet som viste at de var infisert av T. gondii. Og disse dyra skilte seg altså ut adferdsmessig.

Bildet viser T. gondii-parasitter, i ferd med å dele seg. To datterceller holder på å dannes inne i hver av parasittene.

Ble flokkledere

De smittede ulvene tok flere sjanser, som å forlate flokken de var født i. Sammenlignet med usmittede ulver, var det 11 ganger mer sannsynlig at de smittede ulvene skulle forlate flokken. Dermed var det også større sjanse for at disse ulvene skulle starte nye flokker i andre områder.

Dette var noe av grunnen til at uforholdsmessig mange smittede ulver ble ledere i en flokk.

Sammenlignet med smittefrie ulver hadde toksoplasmose-positive dyr 46 ganger større sannsynlighet for å bli flokkleder.

Forskerne spekulerer på om dette kan være med på å endre adferden i hele ulvebestanden i Yellowstone.

Flokklederne har stor innflytelse på beslutningene som tas i flokken. Toksoplasmosesmittede ledere vil kanskje påvirke hele kulturen mot å ta større risiko. Dette kan i sin tur muligens øke sjansen for større kontakt med pumaer og mer smitte, skriver forskerne.

Men dette er foreløpig bare hypoteser, som må undersøkes i andre studier.

Milliarder av smittede

Det er i det hele tatt mange ubesvarte spørsmål rundt parasitten.

Hvilke mekanismer er det for eksempel som forandrer vertsdyras adferd?

En mulighet er at parasitten endrer produksjonen av hormoner som testosteron og dermed øker aggressivitet og risikovilje.

Uansett årsak er det i hvert fall tenkelig at disse bitte små fnuggene av noen skapninger har en reell innflytelse på økosystemer – og kanskje på våre egne samfunn.

Forskere har anslått at to milliarder mennesker på verdensbasis har slumrende T. gondii i kroppen. I Norge er trolig mellom 10 og 20 prosent av befolkningen smittet.

Dette kan muligens påvirke oss, i både positiv og negativ retning.

Oftere entreprenører

En amerikansk studie fra 2018 viste forbløffende nok at mennesker med positiv toksoplasmosetest oftere drev med entreprenørvirksomhet, og sjeldnere oppga at de var redde for å feile. Dette gjaldt mennesker fra hele verden.

Og en undersøkelse fra 2022 i tidsskriftet PeerJ viste at personer som var smittet av T. gondii vurderte selv som både friskere og mer attraktive, sammenlignet med hva usmittede tenkte om seg selv. Videre studier med fotografier viste at de smittede faktisk var mer symmetriske i ansiktet og ble oppfattet som mer attraktive av andre.

Samtidig har studier også vist at toksoplasmose henger samme med utviklingsforstyrrelser som autisme, schizofreni og ADHD, og med psykiske problemer som tvangslidelser og angstlidelser.

Det er også svært godt kjent at fosteret kan bli skadet dersom mora blir smittet av T. gondii under svangerskapet.

Referanse:

Connor J. Meyer, m. fl, Parasitic infection increases risk-taking in a social, intermediate host carnivore, Communications Biology, november 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS