Et mikroskopbilde av T.gondii mens den er på vei til å dele seg. Parasitten er en encellet organisme som kan påvirke atferden hos mus.
Et mikroskopbilde av T.gondii mens den er på vei til å dele seg. Parasitten er en encellet organisme som kan påvirke atferden hos mus.

Kjent katteparasitt gjør mus mer fryktløse enn tidligere trodd

Parasitten Toxoplasma gondii gjør ikke bare mus mindre redde for katter – de blir generelt mer uforsiktige og unngår ikke lenger farlige situasjoner.

Publisert

En forutsetning for å kunne overleve som lite byttedyr i en stor verden med mange rovdyr, er at du er forsiktig og på vakt for trusler.

Men en spesiell parasitt kan få disse små byttedyrene til å bli mindre forsiktige, og dermed mer utsatt for å bli spist - helst av et kattedyr.

Dette er Toxoplasma gondii, en parasitt som kan leve i nesten hvilket som helst varmblodig dyr, men som trenger å komme seg inn i tarmene til kattedyr for å formere seg. Det er en av verdens mest utbredte parasitter.

En toksoplasmose-cyste fra en musehjerne.
En toksoplasmose-cyste fra en musehjerne.

Flere forskningsprosjekter har dokumentert hvordan mus med parasitten blir mindre redde for katter. For eksempel har tidligere studier vist at infiserte mus ikke avskyr lukten av kattepiss på samme måte som sine ikke-infiserte artsfrender.

Dette påståtte fenomenet kalles fatal attraction, eller farlig begjær, av en forskergruppe bak en ny artikkel i tidsskriftet Cell.

Men er det sånn at parasitten faktisk endrer hvordan mus eller andre gnagere reagerer spesifikt på katter, eller fører parasitten til mer generelle atferdsendringer?

Derfor satte den sveitsiske forskergruppen både friske og parasitt-infiserte mus gjennom en hel rekke forskjellige atferdstester.

Og det viste seg at musene mistet frykten for mer enn bare katter, ifølge denne studien.

Rovdyret rotta

Musene ble tatt gjennom tester for å se hvordan de taklet stressende og fryktfremkallende situasjoner.

En av testene bestod av en såkalt elevated maze, en labyrint på en plattform, hvor en del av labyrinten er åpen mot rommet, mens en annen del er lukket av vegger. Ideen er at mus helst vil unngå åpne rom, og vil derfor foretrekke den lukkede delen.

Eksempel på en såkalt elevated maze.
Eksempel på en såkalt elevated maze.

Men parasitt-infiserte mus tilbrakte mye mer tid i de åpne armene, sammenlignet med friske mus.

Dette gikk igjen i flere av testene. Musene viste mindre tegn på å være redde for nye situasjoner, og var mer utforskende enn mus som ikke hadde et parasittproblem.

I en annen test ble musene utsatt for et annet rovdyr de har grunn til å frykte, nemlig ei rotte. Rotta var bedøvet, og forskerne ville se hvordan musene reagerte når de ble plassert i en boks med to kamre, hvor det ene kammeret inneholdt den sovende rotta.

Ikke overraskende valgte den friske kontrollgruppen å holde seg i kammeret uten den sovende rotta. Men musene som bar på parasitten T. gondii tilbrakte mer tid i samme rom som rotta.

Forskerne mener at resultatene tyder på at musene ikke bare slutter å unngå katter, men er generelt mindre redde for både rovdyr og nye situasjoner. Dette kan bety at musene med parasitter rett og slett blir dårligere på å unngå rovdyr – et viktig overlevelsesinstinkt.

Påvirker atferd

I mus og andre vertsdyr lever parasitten i cyster, som eksisterer blant annet inne i nerveceller i hjernen. Forskerne så også på hvor mange slike cyster som fantes i hjernen hos de infiserte musene. De mener at dette henger direkte sammen med hvor mye atferden endrer seg.

Akkurat hvorfor dette skjer, er uklart, men forskerne kaller det en komplisert påvirkning av både nervesystemet og kroppen til verten.

Mange mennesker bærer også på denne parasitten, men denne nye studien sier ingenting om påvirkning på mennesker. Rundt ti prosent av alle nordmenn har på et tidspunkt vært smittet, men de aller fleste er symptomfrie, ifølge NHI.no.

Allikevel kan parasitten spille en rolle i forskjellige helseplager, ifølge denne forskning.no-saken fra 2017.

Infeksjonssykdommer som dette kan muligens påvirke utvikling av visse sykdommer i hjernen, som schizofreni. Men det er fortsatt mange usikkerheter.

Toksoplasmose kan også utgjøre en fare for fostre i mors liv, hvis parasitten overføres til barnet. Det kan blant annet gi alvorlige skader på blant annet syn og hørsel hos barnet.

Men generelt sett gjør en toksoplasmose-infeksjon hos mennesker mye mindre skade enn den gjør hos mus.

Referanse:

Boillat mfl: Neuroinflammation-associated aspecific manipulation of mouse predator fear byToxoplasma gondii. Cell Reports, 2019. DOI: 10.1016/j.celrep.2019.12.019