Den er blitt kalt katteparasitten, Toxoplasma gondii. Det er nemlig i kattedyrtarmer at den kan formere seg. I avføringen til en infisert katt finnes det millionvis av sporer fra parasitten. Dette er en av måtene vi mennesker kan bli smittet med den på, gjennom å få i oss kattebæsj.

Antakelig er rundt én av ti gravide smittet med T. gondii i Norge, og tallet har forandret seg lite de siste tiårene. Det viser en doktoravhandling fra tidligere i år, som lege Gry Findal har gjort ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Det er 20 år siden en slik undersøkelse sist ble gjort i Norge. 

Toksoplasmose er en infeksjon med T. gondii, som for de fleste bare vil merkes med milde symptomer, før den går over i en såkalt latent fase der den er regnet som sovende. Forskning de seneste årene har vist at parasitten, selv om den er blitt latent, kan påvirke oss mennesker og helsa vår. Men det er fremdeles usikkerhet om mange av disse resultatene. 

• Les mer: Katteparasitten som kaprer celler og bidrar til hjernesykdommer

Studier av mus viser at parasitten fjerner kattefrykten deres, og gjør musene tiltrukket av kattetiss. Det er en fordel for T. gondii fordi det fjerner et betydelig hinder på veien inn i en kattemage.

Det finnes studier som peker mot at parasitten til en viss grad kan påvirke menneskers hjerner også, men ikke på samme måte som hos mus.

• Les også: Parasitt tukler med hjernen

Tester gravide

T. gondii er en av verdens vanligste parasitter. Når forskere skal finne ut hvor mange i en befolkning som er smittet med den, er det ofte blant gravide at de undersøker det.

Det er fordi toksoplasmose kan gjøre stor skade på fosteret hvis moren blir smittet for første gang mens hun er gravid. Derfor gir det også mening at forskere prøver å finne ut hvor mange gravide som har smitten.

Det er mot barn i mors liv at T. gondii utgjør størst fare. Ikke alle fostre blir smittet selv om moren får i seg parasitten under graviditeten, men hvis den kommer seg inn i fostervannet til babyen, kan det i verste fall ende med spontanabort eller alvorlig hjerneskade for barnet.

Hvis du som gravid får påvist antistoffer i blodet ditt som tyder på toxoplasma-smitte før graviditeten, og infeksjonen er over, kan du ikke smitte barnet i magen.

Hvis antistoffene dine er på et nivå som tyder på fersk toxoplasma-smitte mens du er gravid, blir du fulgt opp og får behandling for å forhindre at fosteret får alvorlige skader dersom det er smittet.

I Frankrike, der forskerne regner med at nærmere halvparten av gravide er smittet med T. gondii, testes kvinner hver måned gjennom hele svangerskapet, ifølge Findal.

Forskjeller i Norge

I Norge er det langt færre som har parasitten. Den er mer utbredt i milde og fuktige strøk og mindre vanlig i Nord-Europa enn resten av Europa. Risiko for smitte er cirka 20 ganger større i sørlige land i Europa sammenliknet med Norge, ifølge Folkehelseinstituttets informasjonsside om toksoplasmose.

I en av studiene i avhandlingen til Findal, har hun sammen med andre forskere undersøkt hvor mange som testet positivt på toxoplasma-smitte blant gravide i Buskerud og Sør-Trøndelag i 2010 og 2011. Funnene tyder på at det i gjennomsnitt var i 9,3 prosent av damene i studien som hadde parasitten.

I Buskerud var 8,3 prosent smittet, mens det i Sør-Trøndelag var 10,4 prosent. Tallene for Sør-Trøndelag er imidlertid litt usikre.

Findal vet ikke hvor mange av de 2000 damene i Buskerud og Sør-Trøndelag som ble utredet videre på grunn av mistanke om at de hadde en fersk toxoplasma-infeksjon. Men:

– Noen hadde såpass høye verdier at de kunne vært nysmittede, men dette kan man kun vite ved andre tester i tillegg, gjerne repetert med tre ukers intervall, skriver hun som svar på dette spørsmålet til forskning.no.

Selv om forekomsten av parasitt-infeksjonen har holdt seg ganske så stabil de siste tiårene, har det antakelig vært en liten nedgang 1990-tallet. Det var da overlege ved Vestre Viken helseforetak Pål Jenum og kollegaer studerte hvor mange blant gravide i Norge som hadde T. gondii- parasitten. 

Da var det i gjennomsnitt snaue elleve prosent som hadde den. Jenum er også professor i mikrobiologi og har vært veilederen til Findal på doktorgraden hennes.

Tallene de har funnet i studiene sine, den ene på 1990-tallet og den andre i 2010–11, sammen med professor og lege Babill Stray-Pedersens studie fra midt på 1970-tallet kan til sammen si noe om hvor mange smittede vi har, og hvordan den fordeler seg i landet vårt.

1990-tallsstudien

I studien på 1990-tallet tok Pål Jenum og kollegaene utgangspunkt i blodprøver av 36 000 kvinner fra hele landet.

Der fant de regionale forskjeller som sannsynligvis fremdeles eksisterer, og som delvis kan forklares av at parasitten trives dårligere i et kaldt klima enn der det er mildt. Det er færre som har smitten i de nordlige fylkene – mellom seks og sju prosent – og flere i byene og i Sør-Norge.

I Oslo var det 12–13 prosent av de gravide som hadde parasitten, ifølge studien.

Innlandsfylkene hadde rundt 8,2 prosent, mens det var betydelig mange flere av de gravide som hadde toxoplasma-smitte i de sørlige fylkene med mildt kystklima. I Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder var det så mange som 13,4 prosent.

At Oslo lå relativt høyt, kunne forklares med at det i noen innvandrergrupper er mer smitte enn blant folk som er etnisk norske, fordi det ofte er mer toksoplasmose i landene de har bakgrunn i, enn det er i Norge.

Kanskje kan gravide som drar på besøk til familie i et annet land, være utsatt for smitte.

Mer blant flergangsgravide 

Forskningen til Pål Jenum viste at det er vanligere for gravide å være smittet med parasitten hvis de har flere barn, enn hvis de venter sitt første.

– Så risikoen stiger med alderen. Hva som er årsaken – om det er fordi flere av dem har hus og hage, har tilbrakt en del tid i sandkasser eller har vært mer ute og reist til land med mer smitte, vet vi ikke. Sannsynligvis spiller flere faktorer inn, sier Gry Findal.

Det er en risiko for å få i seg parasitten gjennom hagejobbing uten hansker graving i sandkasser der katter kan ha gjort fra seg.

Ifølge denne saken som er laget av Veterinærinstituttet, er det imidlertid bare i en ganske kort periode – ofte tidlig i livet – at katter har T. gondii i avføringen og dermed er smittsomme. Eldre katter har som oftest latent toksoplasmose og smitter dermed ikke lenger. Likevel rådes gravide til å overlate skifting av kattesanden til noen andre eller bruke hansker. 

Den fremste smittekilden for T. gondii er ikke kattebæsj, men kjøtt som ikke er gjennomstekt, og grønnsaker og frukt som ikke er vasket godt nok.

Parasitten trives i varmere strøk

I en gjennomgang av flere studier av hvor mange som er smittet med parasitten på verdensbasis, anslo forskere i 2009 hvor stor del av befolkningen i ulike land som hadde parasitten (ikke alle land i statistikken er med på lista under):

• 60 prosent eller flere: Brasil, Indonesia, Sumatra og Madagaskar.
• Mellom 40 og 60 prosent: Argentina og store deler av både Mellom-Amerika, Sentral-Europa og Nord-Afrika
• Mellom 20 og 40 prosent: Australia, India, Saudi-Arabia og Iran, Mali, Sudan og Nigeria
• Mellom 10 og 20 prosent: Sør-Norge, Nord-Amerika, Sverige
• 10 prosent eller færre: Nord-Norge, Island, Storbritannia og Kina

For mange land i verden har forskerne ingen oversikt.

Referanser:

G. Findal mfl: Toxoplasma prevalence among pregnant women in Norway: a cross-sectional study. APMIS, 28. januar 2015. Sammendrag.

Gry Findal: Toxoplasma infection among pregnant women in Norway; susceptibility, diagnosis and follow-up. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.