Hvor omgjengelig og følelsesmessig stabil du er, er blant personlighetstrekkene som ofte brukes i psykologiske undersøkelser. (Illustrasjonsfoto: Thomas Brun/NTB scanpix)
Hva vet vi egentlig om personlighet?
I noen deler av verden finner ikke forskerne igjen personlighetstrekkene som de trodde at vi alle hadde. De er uenige om personligheten vår er mest natur eller kultur.
Forklaringer på hvordan vi mennesker er og oppfører oss, er kanskje ikke universelle. Stadig flere studier tyder på det.
Mange psykologistudier er gjort i USA og Europa, men modellene derfra passer ikke helt på folk i andre deler av verden.
Det høres kanskje selvsagt ut at miljøet påvirker deg. Men selv noe vi lett kan forestille oss at er allmennmenneskelig, kan variere. Som personlighetstrekk.
De kalles «de fem store» personlighetstrekkene, og psykologer har antatt at de beskriver oss alle: Vi har ulik grad av utadvendthet, åpenhet, planmessighet, omgjengelighet/medmenneskelighet og følelsesmessig stabilitet/nevrotisisme.
Men i Amazonas-jungelen i Bolivia fant forskere bare to: arbeidsomhet og prososial atferd (for eksempel å hjelpe andre). De fulgte en gruppe av urbefolkningen der i nærmere 20 år.
Rike, amerikanske studenter
Nesten all forskning publisert i det engelskspråklige tidsskriftet Psychological Science i 2014, handler om folk i noen få land. Disse kalles gjerne WEIRD – vestlige, utdannede, industrialiserte, rike, demokratiske samfunn. Mange forsker dessuten bare på en liten gruppe blant slike, nemlig unge voksne studenter.
Likevel bruker forskere ofte resultatene til å påstå noe om hele jordas befolkning. Problemstillingen er viet en utgave av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences(PNAS). Artiklene viser flere eksempler på at de psykologiske modellene kommer til kort.
Psykologer må bli flinkere til å forske på mennesker som bor i ulike miljøer, mener forskerne som skriver i tidsskriftet. Først når de finner resultater som stemmer på tvers av folkegrupper, kan de si at de gjelder hele menneskeheten.
Om lag hver tiende studie i tidsskriftet fra 2014 oppgir ikke engang hvor deltakerne kommer fra. Blant resten har 94 prosent av studiene deltakere fra Europa, Israel eller engelskspråklige land som USA og Australia.
En gjennomgang fra 2013 av studier innenfor atferdsvitenskapen tyder på at nettopp disse gruppene er veldig lite representative for folk flest på kloden.
Til tross for at dette problemet har blitt påpekt flere ganger, ser det ikke bedre ut i tre utgaver av tidsskriftet fra 2017. Halvparten av studiene har amerikanske deltakere.
85 prosent av verdens befolkning er avspist med mindre enn sju prosent av studiene. De bor alle i Asia. Ikke en eneste studie undersøker folk i Afrika, Latin-Amerika eller Midtøsten unntatt Israel.
Det finnes selvsagt andre tidsskrifter, kanskje på andre språk, der disse kan være bedre representert. Men forskerne mener det uansett er kritikkverdig at de ikke er med i et av de ledende tidsskriftene innen psykologien.
Flere av kritikerne er sosialantropologer, som er vant til å ta hensyn til nettopp levesettet til dem de studerer.
Annonse
– Det fysiske og sosiale miljøet kan påvirke et helt sett av atferder og psykologiske trekk, sier antropolog Michael Gurven i en pressemelding fra University of California. Han er en av forskerne som studerte folket i Amazonas.
Forskjeller i menneskers oppførsel finnes ikke bare over tid og mellom kulturer, men også innad i land eller regioner, avhengig av hvilke forhold innbyggerne lever under. For eksempel by eller land, fattig eller rik, farlig eller trygt nabolag.
Forskerne bak Amazonas-studien spekulerer på om folk kan ha utviklet forskjellige personlighetstrekk gjennom moderniseringen av samfunnet. Vi har blitt mer spesialiserte gjennom den industrielle revolusjonen – og kanskje dermed også fått et annet repertoar av væremåter. Mens de som lever i pakt med naturen, legger vekt på andre personlighetstrekk. Men dette er et åpent spørsmål.
At de fem personlighetskategoriene ikke passer på Tsimane-folket i Amazonas, betyr neppe at de ikke har noen personlighet.
Men hvordan skal forskerne kartlegge den om de ikke vet hva de skal se etter? Det krangler de om. Er det metoden som er for dårlig, eller er det bare helt andre ting som er viktige i livet i Amazonas enn i New York? Er personlighet kanskje ikke så genetisk betinget som forskning.no tidligere har skrevet om?
Psykologiprofessor Jan Ketil Arnulf mener det er ren synsing at personlighetstrekk forskerne finner i noen samfunn skal gjelde alle mennesker. (Foto: BI)
– Personlighet er foranderlig
– Det er en farlig idé at det finnes en egentlig menneskenatur som kulturer ikke kan vri på. Jeg tror at våre ideer om personlighet er mye mer foranderlige enn vi liker å tro, sier psykologiprofessor Jan Ketil Arnulf ved BI til forskning.no.
– Det er ganske mange kulturer som ikke har ord for de fem personlighetstrekkene, eller for eksempel ledelse. Det er vanskelig å løse en oppgave som man ikke har ord for.
For språket former oss, mener Arnulf. Mangler folk begreper for noe, er det kanskje heller ikke noe de driver med. Og forskerne kan ikke finne ut hvordan de lever gjennom å presse sine begreper på dem.
– Forskningen får ofte ikke tak i den underliggende «virkeligheten», men bare i de språklig konstruerte kategoriene, sier professoren.
Annonse
Han har selv forsket på noen av de psykologiske undersøkelsene som brukes og i en fersk artikkel i tidsskriftet Plos One avslører han at de i stor grad handler om språk.
– Vi kan forutse hva svarene blir ut fra hvordan spørsmålene er formulert, sier han.
Selv om personlighetsmodellen ikke er fullt så forutsigbar, betyr ikke det at den stemmer på alle mennesker, ifølge Arnulf.
– Evolusjonen skapte personligheten
Et helt annet perspektiv har en psykolog som er opptatt av evolusjonen, hvordan vi mennesker har utviklet oss gjennom millioner av år.
Psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU mener at personligheten tilhører menneskets natur. Han nekter å tro at kultur skaper den.
– Jeg tror det er livsfarlig å tenke slik, sier han, fordi han tror det kan skape kunstige skiller mellom folkeslag.
– Jeg vil anta at de fem personlighetstrekkene er forholdsvis allmennmenneskelige, selv om kultur kan påvirke innenfor disse naturgitte rammene. Vi mennesker er i bunn og grunn like. Vi har anlegg for stort sett de samme følelsene og varierer over de samme personlighetstrekkene fordi det viktigste i evolusjonen har vært kontakt med andre mennesker.
Det er forskernes metoder som svikter, mener Kennair.
– Målingene kan være påvirket av kultur. De fleste testene er laget ut fra det engelske språket. De er utviklet til bruk i vestlige samfunn og det er begrenset hva de kan si om resten av verden, sier han.
– Det finnes selvsagt også individuell og kulturell variasjon. Vi må måle på flere nivåer for å fange opp den allmennmenneskelige naturen.
– Jeg vil anta at de fem personlighetstrekkene er forholdsvis allmennmenneskelige, sier psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair. (Foto: Nils Heldal/NTNU)Nils Heldal
Teorier om mennesket
Annonse
Når forskerne ikke finner de fem personlighetstrekkene i alle land, blir det teoretisk at de er universelle, vedgår Kennair.
Og det er nettopp det som er problemet, mener Jan Ketil Arnulf.
– Hvis forskerne ikke klarer å påvise universelle trekk, kan vi heller ikke si at de er det. Det er klart at vi mennesker alltid har kommunisert. Men om personlighetstrekkene er biologiske, vet vi ikke. Et slikt spørsmål er for alvorlig til å besvares med synsing.
Det er neppe bare målingene det er noe galt med, hevder han.
– Selve kategoriene som vi bruker til å måle med, altså de fem personlighetstrekkene, kan godt ha blitt funnet opp av mennesker.
