Foresatte til barn som får behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) er fornøyd med behandlerne, men ikke så tilfreds med informasjon og mulighet for medbestemmelse.
Kunnskapssenteret for helsetjenesten iFolkehelseinstituttet
"Barna blir ofrene når barnevernet drar på heksejakt."
Det viser en spørreundersøkelse Kunnskapssenteret har gjort blant 7906 foresatte med erfaringer fra de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.
På en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best, skårer behandlerne 75, utbytte av behandlingen 72, mens informasjon/medbestemmelse skårer 59 på de nasjonale resultatene.
Pårørende opplever blant annet at behandlerne møter barna med omtanke og omsorg. De foresatte møtes med respekt og blir tatt på alvor.
De spurte er minst fornøyd med tiden de får til samtaler og kontakt med behandlerne.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2006 på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Lite informasjon
Poliklinikkene har størst forbedringspotensial innen informasjon og medbestemmelse.
I alt 62 prosent svarte at de kun i noen, liten eller ingen grad ble informert om behandlingsmuligheter.
Kun halvparten av de foresatte mente de hadde innflytelse på valg av behandling eller fikk informasjon om barnets tilstand.
Best i øst
Det er små forskjeller mellom regionene. Helse Øst skåret signifikant bedre enn gjennomsnittet på spørsmål om behandlere og informasjon/medbestemmelse.
Helse Midt-Norge skåret signifikant dårligere enn gjennomsnittet på spørsmål om behandlere.
Mellom helseforetakene er det kun små og få signifikante forskjeller.
Innen alle hovedområdene var det store forskjeller i resultatet mellom de ulike poliklinikkene. Størst variasjon var det i tilfredshet med informasjon og medbestemmelse, hvor beste gjennomsnitt var 68 og dårligste var 48.
Nyttig sammenligning
Dette er første gang det er gjennomført en undersøkelse som omfatter alle de 86 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i Norge.
Undersøkelsen kan brukes til kvalitetsforbedring av virksomhetene, og gir styringsinformasjon på ulike nivåer. Den kan også brukes som grunnlag for Fritt Sykehusvalg.
Annonse
"Kari Aanjesen Dahle."
- Den gir også ansatte ved poliklinikkene mulighet for å se egne resultater i en større sammenheng, og tydelig vise områder hvor man gjør det dårlig eller bra, sier forsker Kari Aanjesen Dahle.
- Brukererfaringer er én av flere kilder for måling av kvalitet i helsetjenesten, minner Dahle om.
– Når man skal tolke resultatene, er det viktig å ta annen informasjon om poliklinikkene med i betraktningen, som for eksempel kliniske resultatmål og produktivitetstall, sier hun.
Referanser:
Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet, og er publisert i tre rapporter fra Kunnskapssenteret:
