Spesielle gener gjør enkelte barn mer sårbare for omsorgssvikt eller alvorlige opplevelser. Kan de samme genene disponere for at de lettere påvirkes i positiv retning også?
Noen barn er mer sårbare enn andre. Har de gener som gjør dem lettere å påvirke i positiv retning også?
Finansiering
Prosjektet finansierers av frie prosjektmidler (FRIPRO) fra Norges forskningsråd ut 2012, og er ett av 13 prosjekter som er finansiert av Forskingsrådets frie prosjektstøtte innenfor medisin (FRIMED) i 2009.
FRIPRO er Forskingsrådets viktigste virkemiddel for å ivareta fri, grunnleggende forskning innenfor et bredt spekter av fagområder.
Det vil professor Lars Wichstrøm ved psykologisk institutt ved NTNU finne ut.
Wichstrøm skal undersøke to fødselskull i Trondheim med tanke på å avdekke sammenhenger mellom gentypologien og sosial kompetanse, emosjonell utvikling og mentale ferdigheter.
Uten medfødt lykkepille
Tidligere forsking har vist at en spesiell genvariant, som disponerer for lavt serotonin-nivå i hjernen, gjør at barn og ungdom har større risiko for å utvikle psykiske problemer, tilpasningsvansker og atferdsproblemer.
Barn og unge med slike gener er med andre ord mer utsatt for miljøpåvirkninger som omsorgssvikt og stressfylte opplevelser.
– Vi vil undersøke om de samme genene kan bety at disse barna er mer mottakelige for ytre påvirkninger av alle slag – også de positive, sier Lars Wichstrøm.
I så fall betyr det at barn og unge med disse genvariantene ikke nødvendigvis er mer sårbare enn andre, men at de er mer påvirkbare.
1000 familier deltar
De to fødselskullene, tilsammen 4000 barn, skal følges opp ved 4-årskontrollen på helsestasjonen.
I tillegg har 1000 familier sagt seg villige til å delta på mer omfattende undersøkelser og intervjuer, der forskerne blant annet skal observere og registrere samspillet mellom foreldre og barn.
– Barnets psykososiale utvikling påvirkes først og fremst av samspillet med jevnaldrende og samspillet med foreldrene.
– Egenskaper ved foreldrene er avgjørende for hvordan samspillet blir, men også barnets personlighet er med på å forme samspillet, forteller Wichstrøm.
Forebygge og behandle
Dersom genvariantene skulle vise seg å være «påvirkbarhetsgener» heller enn «sårbarhetsgener», vil det bringe forskerne et langt skritt videre mot å forstå de mange og kompliserte mekanismene som ligger bak barn og unges tilpasningsvansker og psykiske problemer.
I sin tur vil det kunne komme til å ha stor betydning for forebygging og behandling av barn og unge med psykiske problemer.
