Sangtekster bearbeider traumer for barn

For barn og unge var sangtekster en viktig del av den nasjonale traumebearbeidingen etter 22. juli.

Publisert

– Det nasjonale, kollektive traumet behandles på ulike måter i sanglyrikken for barn og unge, sier førsteamanuensis Åse Marie Ommundsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Minnemarkeringene og musikken ble viktige fellesarenaer og brukt bevisst som traumebearbeiding. Sanglyrikken ble fremført ved rosetog og minnemarkeringer.

Slik fikk sangene plass i vårt kollektive minne, som trøst, protest og som katalysator for følelser.

– Sanglyrikken ble et frigjørende nasjonsbyggende prosjekt der vi samles om verdier som inkluderer felleskap, samhold, demokrati og åpenhet, sier Ommundsen.

Også i sangtekster snakkes det om ondskapen uten å bruke gjerningsmannens navn, men det er også eksempler på problematisering av at ondskapen bare finnes hos «de andre».

– Sanglyrikken etter 22. juli etablerte et «vi» som ble rammet av terroren.

– Spørsmålet om hvem som er «vi», handler om hvem som har definisjonsmakten og kan definere hvem som er innenfor og hvem som er utenfor. I sanglyrikken for ungdom peker «vi» i forskjellige retninger. «Vi» viser til ungdommene som ble rammet, det flerkulturelle Oslo og alle som bor i Norge, sier Ommundsen.

Nye målgrupper

«Til ungdommen» av Nordahl Grieg endret sin målgruppe fra voksne til barn og ungdom.

– Samtidig er Ole Paus sin sang «Mitt lille land» nesten blitt nasjonalsang til bruk i nasjonal traumebearbeiding. Teksten knytter norsk identitet tett sammen med det norske landskapet.

«Some die young» med den svenskiranske popartisten Laleh er blitt en 22. juli-låt. Sangen handler om å miste noen man er glad i, men budskapet er at man likevel ikke må gi opp håpet.

– Lalehs tekst er universell og har nådd ut til et stort internasjonalt publikum, sier Ommundsen.

Kjære påfugl

I Karpe Diems «Kjære påfugl» er påfuglen en liten jente. Hun er et fargerikt menneske og representerer et fargerikt fellesskap.

– Rapperne representerer det flerkulturelle Oslo og tar et oppgjør med det monokulturelle, og innfører et fargerikt nonstopsamfunn og påfuglen som ny norm.

Ifølge Ommundsen løfter deler av sanglyrikken fram Oslo som lokalsamfunn og som symbol for Norge. Etter minnekonserten endret fortellingen om Norge seg til fortellingen om et flerkulturelt samfunn. Oslo endret status fra byen folk hater til «I love Oslo».

– Traumet ser ut til å ha styrket både den nasjonale og den lokale identiteten, og revitalisert viktige nasjonalverdier som samhold og fellesskap.

Det er ikke lenger tabu å snakke om kjærlighet, og begrepet brukes gjerne i samme setning som viktige ideologiske verdier som demokrati og åpenhet.

– Det nye budskapet som går igjen og er i ferd med å etablere seg i den norske mentaliteten, er at alle skal føle seg hjemme i gatene, alle skal stå sammen og holde ut, sier Ommundsen.

Referanse:

Ommundsen: Nasjonal traumebearbeiding i sanglyrikk for barn og unge etter 22/7, Barnelitterært forskningstidsskrift, nummer 4, 2013, doi: 10.3402/blft.v4i0.23537.