Lynkjapp fryktreaksjon

Hvis du blir eksponert for noe du frykter, for eksempel en edderkopp, reagerer du med skrekk i løpet av et tidels sekund!

Amelie Mogaard på fem år var livredd innsekter. Etter en sakte tilvenning er hun kvitt frykten. (Foto: UiT)
Amelie Mogaard på fem år var livredd innsekter. Etter en sakte tilvenning er hun kvitt frykten. (Foto: UiT)

– Det viser seg at fra man blir eksponert for noe man frykter, til man får en reaksjon, så tar det kun et tidels sekund. Frykten vår er tilnærmet en refleks, sier postdoktor Ole Åsli ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Han forsker på hvor raskt en fryktreaksjon oppstår, og forteller at vi mennesker er predisponert for frykt, og at det stammer fra våre forfedre. Da vi bodde i Afrika var det de som lærte seg å frykte farer som overlevde.

– Frykt for slanger og edderkopper var effektivt før, men ikke like praktisk i dag. Vi har nok et alt for effektivt fryktsystem.

Frykten sitter ved tinningen

Instituttleder Magne Arve Flaten forteller at frykten vår kommer fra en del av hjernen som er spesialisert på å uttrykke redsel.

– Fryktsenteret vårt sitter foran ved tinningen og heter amygdala. Det har blitt gjort studier på mennesker som mangler amygdala, og de viser ingen redsel, forteller han.

Flaten og Åsli forteller at folk uten amygdala skjønner at ting er farlig, men de føler ikke redsel. Disse personene klarer heller ikke å gjenkjenne frykt hos andre.

– De kan se at folk er glade, sinte eller lei seg, men de gjenkjenner ikke frykt og redsel. Å ikke ha frykt kan være livsfarlig. Personer som har det såkalte Urbach-Wiethes-syndrom, blir sjelden gamle, poengterer Flaten.

Frykten vekker nemlig overlevelsesinstinktet vårt. Frykten gjør oss klare til å flykte eller å angripe.

– Når vi blir redde skjer det en rekke fysiologiske endringer i kroppen. Vi har jo hørt om mødre som har løftet biler for å redde ungen sin, og at de som er redde ikke føler fysisk smerte når de blir skadet.

– Folk kan ha blitt livstruende knivstukket, men har likevel løpt fra gjerningsmannen. Smertene kommer etterpå. Årsaken er at blodet går fra hjernen til musklene. Vi styres av reflekser og blir sterke. Kroppen blir klar til kamp eller flukt, sier Åsli.

Redde for det ufarlige

Å føle frykt er dermed positivt, men hva om man føler frykt for noe som egentlig er ufarlig? Å kaste vettet hver gang man ser en veps kan bli slitsomt i lengden.

– Folk kan være redde for så mangt. Mange nordmenn er livredde for insekter, men strengt tatt er stikkontakter mye farligere for oss, for ikke å snakke om bilkjøring.

– Bilfobi er uhyre sjelden, men det er rapportert om sjokoladefobi. Frykt er ofte styrt av ubevisste prosesser, poengterer Flaten.

– Eksponer deg for frykten

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Folk med frykt kan bli direkte hemmet i sin hverdag. Frykt for trange rom, åpne plasser og store folkemasser gjør at folk rett og slett kan isolere seg og få dårlig livskvalitet.

– Beste behandling mot frykt er å eksponere seg for frykten. Da opplever du at det du frykter kommer til å skje, ikke skjer. Men begynn rolig med eksponeringen. Er du redd for edderkopper, så må du nærme deg gradvis.

– Først tenker du gjennom at du skal nærme deg den, så begynner du tilnærmingen. Målet er å la edderkoppen krype under skjorta. Jeg har sett at folk faktisk har klart det, smiler Flaten.

Ifølge kollegaene på Institutt for psykologi, så lærer vi å frykte veldig fort. Har du erfart en uheldig situasjon med en hest, så sitter frykten for hest veldig lenge.

– Frykten vår er effektiv, én hendelse er nok til at vi får frykt. Derimot kan det ta lang tid å avlære frykten, sier Åsli.

Rask skvetterefleks

Vi mennesker er også svært skvetne. Det skal ikke mye til før vi hopper høyt.

– Vi mennesker har en velutviklet skvetterefleks, og forskning viser at den blir kraftigere under frykt.

For å måle hvor mye vi skvetter, og hvor redde vi blir, kan man registrere blinking med øynene. Flaten og Åsli har forsket på dette ved å sette elektroder under øynene på testpersoner for å registrere skvetterefleksen.

For samtidig å registrere frykt, så parrer man for eksempel en tone med et elektrisk støt. Da blir forsøkspersonen redd av tonen, de vet at det vil komme et støt, og når en høy lyd utløser skvetterefleksen kan man måle graden av frykt.

– Frykten for tonen gjør så man skvetter ekstra mye, man kniper øynene hardere sammen.

Flaten sier at spenningsfilmer bevisst setter oss i en tilstand der vi skal skvette. Musikk og stemning påvirker oss til å hoppe i kinosetene.

– Vi mennesker er så fintfølende på frykt, at til og med når vi får se et bilde av noe som kan se ut som det vi er redde for, så reagerer vi umiddelbart. Bildene ble vist i bare noen få hundredels sekund slik at forsøkspersonene ikke kunne se innholdet i bildene.

– Forsøkspersonene fortalte at de ikke så hva som var på bildet som ble vist, men likevel kunne man se at personen reagerte fysiologisk med frykt, avslutter Flaten.

Powered by Labrador CMS