Annonse
Kriminalteknikere har blitt de nye heltene gjennom TV-serier som CSI. Her utforsker norsk politi et åsted i 2011. Kan forbrytere lure dem gjennom å plukke opp triks fra krimserier om hvordan man skjuler spor? (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix)

Kan kriminelle lære av TV-serier?

Ingen grunn til bekymring, hevder tyske forskere.

Publisert

Folk flest blir ikke flinkere til å skjule sporene sine om de ser på TV-serien CSI: Crime Scene Investigation, ifølge forskerne bak en ny studie.

Om kriminelle blir det, har ikke de tyske forskerne sjekket.

De mener likevel å kunne svare alarmistene som hevder at nettopp krim på TV kan gi forbryterske ideer.

I den amerikanske serien som startet i 2000, får du se kriminalteknikere granske et åsted. Etterforskerne går gjennom åstedet trinn for trinn og avslører forbrytere selv om de har forsøkt å skjule sporene sine.

De leter etter fingeravtrykk, DNA og andre hint.

Det finnes eksempler på kriminelle som trolig har latt seg inspirere. Amerikanske Jermaine McKinney var fan av serien. Da han brøt seg inn og drepte to kvinner i 2005, vasket han vekk blodet fra hendene med klor, brente likene og klærne sine og prøvde å kaste våpenet i en innsjø, ifølge den amerikanske kringkasteren CBS.

Men generelt er visst ikke kunnskapen fra TV-verdenen særlig overførbar til virkeligheten.

Stjal på oppdrag fra forskerne

Forskerne prøvde å vri og vende på problemstillingen gjennom flere undersøkelser. Ingen ga resultater.

For det første ba de 40 unge mennesker, de aller fleste kvinner, om å late som om de var kriminelle.

Studentene fikk beskjed om å stjele en bærbar PC fra et kontor på universitetet.

De måtte ikke bli oppdaget.

Brukte de hansker så de ikke etterlot fingeravtrykk? Klarte de å la være å tråkke på den skitne dørmatta? Unngikk de å bli fanget på kamera?

Noen av studentene sa at de så mye på krimserier som CSI, de andre fulgte lite med på slike serier.

Det var ingen forskjell mellom gruppene i hvor dyktige de var til å skjule sporene sine.

Blodspor, fingeravtrykk og våpen. Alt dette måtte forsøkspersonene holde styr på da de skulle rydde opp på åstedet. (Foto: Andreas Baranowski)

Ryddet opp i dukkehus

I neste eksperiment gikk forskerne bredere ut. De laget en modell av et hus, der playmofigurer spilte rollene som drapsoffer og knivstikkende drapsmann.

120 personer i alle aldre ble bedt om å rydde opp.

De måtte passe på alt fra hår og blodspor til merker på fluktbilen mens de styrte figuren rundt i dukkehuset.

Heller ikke her var det noen forskjeller mellom de som så mye på krimserier og andre.

Derimot hjalp det å være interessert i kriminaltekniske metoder, være ung og ha høy utdanning. Folk i tekniske yrker uten særlig utdanning var også flinke.

Forsøkspersonene lekte med playmofigurer for å vise hvordan de ville ryddet opp etter seg på et åsted. (Foto: Andreas Baranowski)

Forbrytere sier de ikke blir inspirert

De tyske forskerne spurte faktisk 24 dømte forbrytere om de søkte til TV-en for råd. Svaret fra de unge mennene var nei, selv om de kunne forestille seg at det gikk an å plukke opp tips fra krimserier. De mente det var mer å lære av venner enn av internett og TV.

De innsatte kunne heller ikke mer enn 23 skoleelever om kriminaltekniske metoder. Det var de 30 psykologistudentene i denne delen av studien som visste mest. Det kan tyde på at det er bedre å ta utdanning enn å se TV-serier. Eller at de som sitter i fengsel, blir dømt nettopp fordi de er dårlige til å skjule sporene sine. Kanskje forbrytere i det fri har lært noe av CSI.

Riktignok hadde de innsatte større tro på å bruke hansker for å skjule identiteten sin enn det de andre hadde. Men det om det skyldes inspirasjon fra underholdningsverdenen eller et liv som kriminell, er det ingen som vet. Alle de tre gruppene så omtrent like mye på krimserier.

En studie publisert i North American Journal of Psychology i fjor fant heller ingen effekt av TV-titting. 323 amerikanske studenter svarte på hvordan de ville gjort innbrudd i et hus. De som så mange krimserier, nevnte ikke oftere kriminaltekniske triks som å bruke hansker for å unngå å etterlate fingeravtrykk.

I 2007 fikk imidlertid slike TV-serier noe av æren for at flere britiske kvinner søkte seg til en utdanning i rettsmedisin. Det var i hvert fall en mulig forklaring, mente lederen for en kampanje som skulle få flere kvinner inn i tekniske og naturvitenskapelige fag.

Referanse:

Andreas M.Baranowski mfl: The CSI-education effect: Do potential criminals benefit from forensic TV series? International Journal of Law, Crime and Justice, online 12. oktober 2017. Doi: 10.1016/j.ijlcj.2017.10.001.

Powered by Labrador CMS