Depresjon kjennetegnes hovedsakelig av nedstemt humør, passivitet og mangel på glede og interesse for de fleste aktiviteter.
Hos barn og unge kan depresjon uttrykkes gjennom irritabelt humør i stedet for tristhet.
I tillegg kjennetegnes depresjon av symptomer som søvnproblemer, mangel på matlyst, vektøkning eller vekttap, problemer med å tenke eller konsentrere seg, tilbaketrekking og opplevelse av verdiløshet, skyld eller skam.
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
– Det er ikke mange år siden man trodde barn ikke var deprimerte, og at depresjon var noe som hørte de voksne til.
– Fortsatt skrives det at angst og depresjoner kommer i ungdomstida, men det stemmer ikke, sier stipendiat Toril Sørheim Nilsen ved Universitetet i Tromsø.
Fire BUP-klinikker i Helse Nord har deltatt i en undersøkelse der man har samlet informasjon fra cirka 500 barn og ungdom som har mottatt behandling. Dette omfattende kliniske datamaterialet om barn og ungdom er nokså unikt både i norsk og internasjonal sammenheng.
– Det er, så vidt jeg kjenner til, ikke gjort liknende studier i Norge. Formålet med doktorgraden er å bidra til økt kunnskap om dette, sier Sørheim Nilsen.
Ifølge Folkehelseinstituttet vil 15–20 prosent av befolkningen få betydelige symptomer på depresjon før de fyller 18 år. Opptil fem prosent får en alvorlig depressiv lidelse i løpet av ungdomstiden.
Sørheim Nilsen forteller at barn allerede i barnehagealder kan være så plaget psykisk at det går ut over hverdagen deres.
I barnehagen
– Barn kan ha fobier som hindrer dem i fri utfoldelse, og de kan ha redsler som begrenser dem. Dette er alvorlig fordi det hindrer dem i den sosiale utviklingen, poengterer hun.
I dag er det mange barn som lider av blant annet sosial angst. Det innebærer at de vegrer seg overfor skolegang, bursdagsselskap og aktiviteter de i utgangspunktet synes er morsomt.
– Dette kan skape konflikter med familie og foreldre, i barnehagen og på skolen. Det er viktig å gjøre noe tidlig for å snu mønsteret, enten via rådføring eller behandling. Barn lærer fort, og ofte skal det ikke så mye til før de opplever positiv mestring av hverdagen.
– For mange med sosial angstlidelse ser man tydelig at vanskene ikke går over av seg selv, og det er risiko for at lidelsen øker i intensitet og omfang, påpeker Sørheim Nilsen, som tar doktorgrad som omhandler barn og ungdom som plages med engstelse og tristhet.
– Langsiktige prognoser viser at ubehandlede angstlidelser i barne- og ungdomsårene innebærer risiko for at lidelsen vedvarer til voksen alder. Studier viser at voksne med angstlidelser oppgir at de også som barn hadde angstsymptomer, forteller stipendiaten.
Hun legger til at vedvarende angst- og depresjonslidelser fra barneårene kan innebære risiko for å utvikle mer alvorlige lidelser, bruk av rusmidler og redusert sannsynlighet for å ta videregående utdanning.
Kjønnsforskjeller
Toril Sørheim Nilsen. (Foto: Elisabeth Øvreberg)
Mens man ser at det er flest jenter som plages av angst og depresjoner i ungdomstida, kan man ikke se klare kjønnsforskjeller på psykiske vansker hos små barn.
– Hos barn i førskolealder alder ser man få kjønnsforskjeller. Blant barn mellom seks og 12 år, som henvises til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, er to tredeler gutter. De henvises på grunn av negativ oppførsel, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, sier Sørheim Nilsen.
Det finnes få studier om forekomst av emosjonelle vansker hos barn i førskolealder, og det er usikkerhet i forhold til gyldighet av de funnene som er gjort. Hos de minste vises tegn på psykiske vansker ofte gjennom søvnproblemer, vansker med renslighet og engstelse.
Annonse
– For de fleste er dette en forbigående fase, men rundt hver fjerde av de som strever rundt ettårsalderen har også vansker når de er fire år. De siste årene har det vært økt fokus på psykisk helse hos førskolebarn, sier Sørheim Nilsen.
