Selvskading har økt blant unge i Norge de siste tiårene. I 2002 oppga 4 prosent at de skader seg selv. Andelen var økt til 16 prosent i 2017.((Illustrasjonsbilde: Victoria.Chemaeva, Shutterstock, NTB)
Ny, forenklet terapi kan hjelpe mot selvskading
Forskjellige former for selvskading har økt kraftig de siste årene, særlig blant unge. En ny, forenklet terapi kan gjøre at flere unge får raskere hjelp.
Å kutte seg til blods, dunke hodet i veggen eller nappe ut
hår fra hodebunnen. Selvskading kan vise seg på mange ulike måter.
I løpet av 15 år har det vært en firedobling i andelen unge
som skader seg selv i Norge, viser en studie av Anita Johanna Tørmoen ved Universitetet i Oslo.
Selvskading kan føre til omfattende psykiske og fysiske problemer.
Ubehandlet kan selvskading gi økt risiko for senere død ved selvmord.
Men det går an å bli kvitt lidelsen. En ny, lavterskel-metode
kan vise seg lovende. Det kommer frem i en studie ved OsloMet.
– Dem som ikke har massiv selvskading kan tilbys en trinnvis vurdering og et kortere forløp, mener Anita Johanna Tørmoen ved UiO.(Foto: UiO)
Må vurderes grundig
– Mange
som selvskader seg har også en eller annen gang forsøkt å ta livet sitt, og det
er vanskelig å skille selvmordsforsøk og selvskading. Derfor trenger vi å gjøre
en grundig vurdering av hva som medvirker til at noen skader seg selv.
Det forteller førsteamanuensis
Anita Johanna Tørmoen til forskning.no.
Over halvparten av
ungdom som skadet seg selv gjentatte ganger, og som kommer til behandling, har
ustabil personlighetsproblematikk, forklarer hun.
Tørmoen er forsker,
kliniker og ekspert på selvskading ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning
og forebygging.
I 2020 kartla hun utbredelsen. Selvskading hadde økt kraftig, fant hun ut.
Øker i flere land
Selvskading har økt blant unge i Norge de siste tiårene. I
2002 oppga 4 prosent at de skader seg selv. Andelen var økt til
16 prosent i 2017.
Og mønsteret er det samme i andre land. Det er et
internasjonalt problem.
Mange begynner å skade seg selv allerede i 12-13-årsalderen.
Det når en topp i 16-årsalderen. Men det kan i verste fall vare livet ut.
Siden økningen er så stor, trengs det mer forskning på tiltak som virker og har lav terskel. Det er omtalt i siste nummer av fagtidsskriftet Suicidologi.
Behandling hjelper. Men da må behandlerne først finne ut hvilken
form for selvskading det er, se faktaboks.
Det er mange grunner til at noen får en trang til å skade
seg selv. Det å kutte, rispe eller brenne seg i huden kan være en impulsiv
handling for å regulere følelser.
– Det kan være noe enkeltpersoner gjør for å
håndtere følelsesmessig stress, forklarer Stian Slotnes Larsen. Han tar en mastergrad i atferdsvitenskap på temaet.
Selvskadingen kan gjøre at de føler seg bedre etterpå. Eller at de
får støtte, oppmerksomhet og hjelp fra sine nærmeste, som de har savnet, forklarer
han.
– Å finne ut hvorfor den enkelte skader seg selv, har
stor betydning for effekten av behandlingen, sier Larsen.
Det fins flere former for selvskading. Se faktaboks under.
– Det er impulsiv selvskading som er mest utbredt,
sier Larsen.
Fire typer selvskading:
1. Alvorlig selvskading: Sjeldne, alvorlige handlinger og ødelegger store deler kroppsvev.
2. Stereotypisk selvskading: Monoton og repetitiv og ofte assosiert med alvorlig psykisk utviklingshemming.
3. Kompulsiv selvskading: gjentakende atferd som hårplukking og alvorlig neglebiting.
4. Impulsiv selvskading, kutting, brenning, risping og slag mot egen kropp, en atferd som er mer episodisk. Slik selvskading har ofte som funksjon å påvirke følelser eller oppnå konsekvenser, som oppmerksomhet fra partnere eller hjelpere.
(Kilde: Favazza (2012)
Kjenne igjen tegn
Det finnes etablerte behandlingsmetoder for dem som sliter med selvskading.
En av dem er dialektisk atferdsterapi. Les mer i faktaboksen under.
Det finnes også en enklere variant, som er utviklet av forskeren Margareth Andover. Den har Slotnes Larsen oversatt til norsk.
Behandlingen er en atferdsmessig tilnærming som fungerer som
en selvhjelpsmetode.
– Behandlingen går ut på å øve opp pasienten til å
kjenne igjen tegnene til at de kan komme til å skade seg. Og så engasjere seg i
mer akseptabel atferd i stedet for selvskadingen, forklarer han.
Annonse
Behandler og pasient forsøker sammen å finne en aktivitet
som hjelper, og som tjener samme funksjon. Altså som reduserer følelsesmessig
stress eller bidrar til mellom-menneskelig kontakt.
Lavterskel-metode:
En av de etablerte behandlingsmetodene er dialektisk atferdsterapi, DBT. Slike team finnes i alle helseforetak i landet.
Teamene er kjent for å bidra til reduksjon av selvskading blant ungdom og unge voksne. Metoden krever sertifisering.
En lavterskel-variant av DBT-metoden er utviklet av forskeren Margareth Andover. Den er kortvarig, og består av ni møter á en time med en behandler.
Den kalles Treatment of Self-injurious Behavior, T-SIB, og testes nå ut i Norge.
Alternativ aktivitet når trangen melder seg
– Tilpasning av behandlingen må bestemmes i hvert
enkelt tilfelle, ut fra pasientens behov, sier Larsen.
Deretter skal pasienten øve seg i å gjøre andre ting i stedet,
når trangen til selvskading dukker opp.
Eller sette ord på følelsene, snakke med sine nærmeste om at
de føler seg litt oversett. Og for eksempel foreslå at de skal gjøre noe hyggelig
sammen.
– Målet kan også være at de skal avstå fra selvskading ved å gjøre en helt dagligdags aktivitet. Som å gå på kino eller møte en venn på
en kafé, sier han.
– Nøkkelen er å finne funksjonen av atferden slik at det blir lettere å finne aktiviteter og atferd som kan erstatte selvskadingen, sier Slotnes Larsen.
– Behandlingen går ut på å øve opp pasienten til å kjenne igjen tegn til snarlig selvskading. Og så engasjere seg i mer akseptabel atferd, sier Stian Slotnes Larsen.(Foto: privat)
Empatisk måte
I mastergradsoppgaven sin tester Slotnes Larsen ut behandlingen i møte
med to deltakere.
– Dette er jo tung problematikk, så det er viktig
at diskusjonen mellom pasient og behandler foregår på en empatisk måte, sier Slotnes Larsen.
Studien inngår i hans master i atferdsvitenskap.
Stian Slotnes Larsen jobber på St. Olavs Hospital som fagrådgiver og spesialvernepleier ved Sentral Fagenhet for Tvungen Omsorg.
Annonse
Enklere metode for dem med mindre massiv selvskading
Fordi dette har økt så kraftig, må vi ta i bruk den behandlingen som finnes. Og som forskning har vist at virker, mener Tørmoen.
– Likevel leter vi etter trinnvise behandlinger, sier hun.
Dem som ikke har massiv selvskading, kan tilbys en vurdering og et kortere forløp, mener hun.
Da må man kartlegge hva selvskadingen henger sammen med. Og bli enig om alternative måter å håndtere vanskelige følelser eller situasjoner på.
Tørmoen har sammen med Slotnes Larsen publisert en artikkel om temaet i siste utgave av tidsskriftet Suicidologi.
Selvskading øker:
Selvskading er stadig mer utbredt blant unge. Forekomsten blant unge i Norge økte fra fire prosent i 2002 til 16 prosent i 2017
Internasjonale studier finner samme mønster. Dette er et helseproblem over hele verden
Mange begynner med selvskading i 12–13-årsalderen. Når gjerne en topp i 16-årsalderen. Kan potensielt vare livet ut
Selvskading kan gi psykiske og fysiske helseskader selv om den reelle fysiske skaden varierer
Selvskading er også en risikofaktor for senere død ved selvmord
Selvskading er ofte relatert til behovet for å regulere følelser
Kan løse problemet tidligere
Fordi selvskading
er et så omfattende problem, er det behov for at enklere behandlinger testes ut slik at disse kan nå flest mulig ungdom, mener Tørmoen.
Slike trinnvise tilnærminger er under utprøving i mange land.
Det er bra at forenklet behandling nå også testes ut under norske forhold, mener hun.
Særlig fordi DBT og lignende tiltak er meget viktige i behandling av mennesker som strever med regulering av følelser, sier hun.
– Dette bør selvfølgelig foregå i kontrollerte former hos en helsesøster eller på en DPS, understreker Slotnes Larsen.
Denne lavterskel-metoden kan føre til at mange kan få hjelp tidligere, og slippe å stå i lang behandlingskø. Og uten noen spesifikk diagnose eller sertifisering hos terapeuter, mener Larsen.
