Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
En ny rapport om innvandrere og selvmordsrisiko viser lavere forekomst av villet egenskade enn i den etnisk norske befolkningen. Men forskerne sier at utviklingen blant unge innvandrere bør følges nøye.(Foto: Colourbox)
Innvandrere har lavere risiko for selvmord enn resten av befolkningen
Risikoen ser ut til å variere med innvandringsgrunn.
Rapporten omfatter også norskfødte med innvandrerforeldre.
Et hovedfunn er at det generelt er relativt lavere selvmordsdødelighet og lavere forekomst av såkalt villet egenskade blant første- og andregenerasjonsinnvandrere enn i den etnisk norske befolkningen. Villet egenskade omfatter både selvmordsforsøk og selvskading.
Rapporten er skrevet av forskere ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Forskerne har samlet data fra flere norske registre i perioden 1992–2018.
Prosjektleder professor Ping Qin.(Foto: Privat)
Unntaket fra hovedfunnet er utenlandskfødte med én eller to foreldre født i Norge. Dette kan identifiseres som en risikogruppe for villet egenskade og selvmord.
Rapporten nevner en faktor som ser ut til å ha positiv betydning. Tidligere forskning har anerkjent den såkalte «healthy migrant»-effekten.
Dette handler om at migranter ved ankomst og en tid etter ankomst kan ha en helsefordel. De er relativt friskere, sterkere og mer motstandsdyktige enn andre grupper. Årsaken kan være at disse personene valgte å migrere og de klarte å gjennomføre migrasjonsprosjektet.
Enkelte innvandrergrupper er mer utsatt
Prosjektleder Ping Qin sier at funnene i rapporten utdyper tidligere forskning på feltet.
– Det gir oss mer innsikt i detaljene enn vi har hatt tidligere. Noe som er nytt, er at vi ikke bare har undersøkt mulig påvirkning fra opprinnelseslandet, men også forskjeller som kan ha oppstått på grunn av innvandringsgrunn, sier Qin, som er professor ved NSSF.
Blant førstegenerasjonsinnvandrere varierer risikoen for selvmord og villet egenskade til en viss grad med fødeland.
Personer født i Afghanistan, Iran, Sør-Korea og Colombia, og spesielt unge mennesker, har høyest risiko, ifølge rapporten.
Innvandrere mottar sjeldnere psykisk helsehjelp
Risikoen ser også ut til å variere betydelig med innvandringsgrunn.
– Innvandrere som har kommet til Norge på grunn av arbeid eller utdanning, er langt mindre utsatt enn de som har kommet som flyktninger eller de som har immigrert til Norge av familiemessige grunner.
Forskerne har også sett på hvem som mottar hjelp fra psykisk helsevern før og etter sykehusbehandling av villet egenskade.
Ett av funnene er at første- og andregenerasjonsinnvandrere mottar slik hjelp sjeldnere enn etniske nordmenn.
Dette kan skyldes barrierer som språkvansker, mangel på kunnskap om tilgjengelige tjenester, en annen kulturell forståelse av mental helse eller frykt for stigma forbundet med å ha psykiske helseproblemer, ifølge Qin.
Annonse
Bør vekke bekymring
– Selv om denne gruppen har lav risiko for villet egenskade, bør funnet vekke bekymring. Oppfølging fra psykisk helsevern er en svært viktig del av et behandlende og forebyggende helsetjenestetilbud etter villet egenskade, mener hun.
Forskerne skriver at funnene i rapporten understreker viktigheten av god integrering.
De påpeker også at den reduserte risikoen for villet egenskade og selvmord blant innvandrere er mindre tydelig for unge enn for eldre innvandrere.
– Det er mulig at unge innvandrere er mindre påvirket av kulturelle faktorer fra opphavslandet. Det kan også tenkes at de er mer følsomme for opplevelser av diskriminering og tilbakeslag. Dette kan ikke dataene våre si noe om, men utviklingen blant unge innvandrere bør følges nøye, sier Ping Qin.
