– Vi tok mentalisering helt til Hollywood, sa Peter Fonagy spøkefullt da han var på besøk i Oslo på Norsk Psykologforenings årlige konferanse i forfjor og viste klipp fra animasjonsfilmen «Innsiden ut».

Han er psykologiprofessor ved University College London i England og er en av dem som har utviklet mentaliseringsbasert terapi (MBT).

Mentalisering handler om å se seg selv utenfra og forsøke å titte inn i andres sinn. Filmen tar det bokstavelig og viser rett og slett det som foregår i hodene til karakterene.

Å tolke egne følelser og å prøve å forstå hva andre mennesker mener er noe vi gjør stadig vekk. Å øve på det er en grunnleggende komponent i en rekke psykologiske behandlinger.

Likevel har MBT blitt en egen behandlingsmetode, og den har blitt stadig mer populær de siste årene.

– Ingenting nytt

Mentaliseringstrening kan hjelpe folk med psykiske problemer, mener fagfolkene. De har utviklet en behandling som kombinerer tankeorientert (kognitiv) og følelsesorientert (psykodynamisk) terapi.

Men psykolog Peter Fonagy er den første til å innrømme det.

– Det er absolutt ingenting nytt i mentaliseringsbasert behandling, sier han på telefon fra England til forskning.no.

Mentalisering ser ut til å ha blitt en trend i psykologien, vedgår Fonagy, men hevder at han ikke er så opptatt av akkurat det.

– Psykoterapiens historie ligner historien til vaskemidler. Du går inn på supermarkedet og ser på alle vaskemidlene og det er en som sier: «Ny! Vasker hvitere!» Og neste uke er det en annen: «Ny! Vasker enda hvitere!» Og alle hevder at de er litt annerledes. Men til syvende og sist er de alle de samme – de inneholder såpe.

• Les om hvorfor han likevel mener mentaliseringsbasert terapi er nyttig.

Tung markedsføring

Psykiater Erik Falkum stiller seg spørsmålet: Trenger vi egentlig enda en retning?

– Mentalisering har blitt veldig populært. Det er et pedagogisk vellykket begrep som har vært tungt og dyktig markedsført, sier Falkum, som er professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han understreker at han ikke har noe mot MBT i seg selv, men er kritisk til at stadig nye «skoler» blir dannet og ifølge ham altså tungt markedsført.

For å lage en ny terapi trenger du ikke et forskningsgrunnlag. Mens medisiner må kontrolleres før de blir godkjent, kan du innen psykologien bare starte en retning om du vil, påpeker Falkum.

– Gode markedsførere med karismatiske personligheter har tro på noe, og så blir det en bevegelse ut av det. Da er det ikke vitenskap. Det er ideologi, sier han.

Den alternative behandlingen tankefeltterapi (TFT) ble for eksempel godkjent som del av spesialistutdanningen til Norsk psykologforening for noen år siden. Siden trakk foreningen godkjenningen tilbake.

Vind i seilene

Forskningsgrunnlaget har heller ikke alltid vært like solid for MBT.

Sigmund Karterud var en av de første i Norge som tok terapien i bruk. Da han startet med det i 2008, fantes det én vitenskapelig artikkel som viste at den virket mot emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, forteller han som nå er faglig og administrativ leder for Institutt for mentalisering i Oslo.

Dette er mennesker med et ustabilt humør som ofte har problemer med å forholde seg til både egne følelser og andre mennesker. De kan mangle selvkontroll og handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene.

Karterud var med på å teste behandlingen på pasientene parallelt med at de fikk behandling.

Slik skulle det være på den utprøvende avdelingen ved Ullevål sykehus der han jobbet.

– Det var et eksperiment, men et svært vellykket eksperiment, sier han i dag.

Siden har det kommet flere studier som styrker forskningsgrunnlaget.

– Etterpå har flere gått over til MBT. Dette fikk vind i seilene for kanskje fire–fem år siden.

Best dokumentert for personlighetsforstyrrelse

Mentalisering handler om å forstå både seg selv og den andre, understreker Peter Fonagy, han som var med på å utvikle retningen.

Begrepet befinner seg et sted mellom empati, det å sette seg inn i andres følelser, og mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, der målet er å få overblikk over egne tanker i stedet for å la dem styre deg helt.

Fonagy er forsiktig med å si at teknikken virker mot noe annet enn det som er godt dokumentert gjennom forskning, nemlig at MBT kan hjelpe mennesker med en alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Noen studier antyder at den også kan være nyttig i behandling av depresjon og spiseforstyrrelser. Men foreløpig er det få bevis for det, forklarer psykologen.

Karterud har for eksempel nylig funnet ut at MBT også kan hjelpe rusavhengige med personlighetsforstyrrelser, men dette er bare en pilotstudie – en slags prøveballong før forskerne setter i gang et større forskningsprosjekt. Mens kolleger ved instituttet leder et prosjekt ved Oslo universitetssykehus som undersøker effekten for spiseforstyrrelser.

Overselging?

Men i promoteringen kan det av og til se ut til at MBT kan brukes til mangt, hevder Erik Falkum, kritikeren.

Institutt for mentalisering reklamerer med at et kurs til bruk i miljøterapi legger vekt på de vanligste psykiske lidelsene og atferdsvanskene på deltakernes arbeidsplasser, altså behandlings- og omsorgsinstitusjoner.

– Instituttet markedsfører MBT bredt. Det er ikke klart begrenset til lidelser hvor effekt er dokumentert, sier Falkum.

– Jeg synes at Institutt for mentalisering bør være mer forsiktige i markedsføringen.

Også for miljøterapeuter

Instituttleder Sigmund Karterud påstår ikke at MBT virker mot noe mer enn emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Han sier at det er forskjell på mentaliseringsbasert terapi som er rettet spesielt mot personlighetsforstyrrelser og mentaliseringsteori som kan være nyttig for mange flere.

Karterud mener miljøterapeutene kan bruke noen av teknikkene fra behandlingen av pasienter med personlighetsforstyrrelser når de møter andre pasientgrupper som utagerer.

– Mentaliseringsbasert miljøterapi (MBT-M) er på moten, sier han.

– Men det finnes ingen dokumentasjon for at denne typen miljøterapi er bedre enn andre.

– Kan du se at kursteksten kan forstås som at MBT kan virke mot flere psykiske lidelser?

– Hvis du leser med litt slemme briller. Men hvis du leser med velvilje, er dette overhodet ingen overselging.

Business på sjelslivet

Men selge gjør i hvert fall instituttet – fra kurs i Oslo, Norge til workshop i Toscana, Italia.

Å skape nisjer kan legge til rette for å tjene penger.

– Mange av de som forsker på dette, holder også kurs og driver business. Jeg mener det er et problem hvis du har økonomiske interesser i retningen og samtidig skal forske på den, sier Falkum.

Det er imidlertid vanlig at ulike faginstitutter holder kurs for deltakere fra helsevesenet.

– Institutt for mentalisering er en ideell stiftelse siden 2014 og har ingen kommersielle interesser. Vi gjør ikke noe annet enn alle de andre instituttene som også holder kurs, svarer Karterud, som merker større etterspørsel enn han klarer å ta imot.

Han lurer på hvilke motiver som ligger bak kritikken til Falkum.

– Er det misunnelse i psykologimiljøet fordi noen har klart å skape suksess?

– Ja, det regner jeg med, sier Falkum, som hevder han selv ikke er misunnelig.

– Gjør en forskjell

Selv om også Karterud sier at mentaliseringsbasert terapi låner litt både herfra og derfra, mener han likevel at den rendyrkede behandlingspakken tilbyr noe unikt.

– Annerledesheten gjør en forskjell. Det er der argumentet til Falkum svikter, sier han.

– Det ville vært omtrent som å si at Pepsi og Coca-Cola er såpass like at de ikke burde få lov til å ha egne navn.

– Den forskjellen handler vel mest om markedsføring?

– Ja, og det gjør det for så vidt også her. Hvis du skal forsøke deg på det internasjonale markedet med noe så komplisert som psykoterapi, og spesielt på noen av de aller vanskeligste pasientene å behandle, må du kalle det et eller annet.