Finske krigsbarn vinker fra skipet Arcturus, på vei til Sverige i juni 1941. I ettertid har det vist seg at disse barna oftere ble innlagt med psykisk sykdom senere i livet. Og ikke nok med det. Også deres egne barn har høyere risiko for alvorlig psykisk sykdom. (Ukjent fotograf, bildet er tilgjengeliggjort av Wikimedia Commons)
Vonde barndomsopplevelser fulgte med til neste generasjon
Under andre verdenskrig ble finske barn sendt til fosterhjem i Sverige. Det sliter etterkommerne deres fortsatt med i dag.
Tanken var god. Med vanskelig levekår i et krigsherjet land, og en truende russisk invasjon, valgte mange finske foreldre å sende barna sine ut av landet. 70 000 barn under 12 år reiste til fosterhjem, hovedsakelig i Sverige.
I ettertid har det vist seg at flyttingen ga varige spor hos mange av barna. En undersøkelse i BMJ i 2015 viste at jentene som ble sendt bort hadde over dobbelt så høy risiko for å bli innlagt på sykehus med psykisk sykdom senere i livet, sammenlignet med søsken som ikke var blitt sendt hjemmefra.
Men stopper det der?
Andre studier har i de siste åra antydet at slike traumatiske opplevelser ikke bare kan påvirke den som opplever dem, men også generasjonen etter. Så hvordan har det gått med barna til de finske krigsbarna?
Større risiko for depresjon
Det er dette Torsten Santavirta og kollegaene hans har forsøkt å finne ut av.
De har sett på helsedata for over 90 000 finner. Forskerne har sammenlignet barn av foreldre som i sin tid ble sendt til Sverige, med barn av søsken som fikk bli hos familien i Finland.
Ingen av søskenbarna i undersøkelsen hadde altså blitt sendt bort selv. Men hadde de likevel ulik risiko for psykisk sykdom, avhengig av hva foreldrene hadde opplevd?
Det kan se slik ut.
Resultatene viste nemlig at døtre av bortsendte mødre hadde større risiko for å bli innlagt på sykehus med psykisk sykdom, spesielt stemningsforstyrelser som depresjon.
Sønnene hadde derimot ikke samme problem. De hadde like lav risiko for å bli innlagt med psykisk sykdom som barn av foreldre som aldri ble sendt bort. Det samme gjaldt barna til bortsendte fedre.
Vet ikke hvorfor
Dette støtter ideen om at traumer faktisk kan overføres fra en generasjon til den neste, skriver forskerne i denne ukas JAMA Psychiatry.
Det er imidlertid fortsatt ikke klart hvordan dette skjer.
Resultatene antyder at det ikke bare kan forklares av psykisk sykdom hos foreldrene. Risikoen for å bli innlagt var høyere hos barn av bortsendte mødre, også når mødrene selv ikke hadde hatt alvorlig psykisk sykdom.
Men kanskje hadde bortsendelsen i barndommen innvirkning på måten foreldrene behandlet sine egne barn. Eller kanskje krigsbarna hadde fått fysiske endringer som ble overført til ungene under svangerskapet.
Epigenetikk
Studier på dyr har for eksempel vist at vonde opplevelser kan endre epigenetikken – altså måten genene brukes på. Og slike endringer i reguleringen av gener kan gå i arv. I 2015 kom en studie som viste at dette også hadde skjedd hos etterkommere av overlevende fra Holocaust, skriver Bioteknologirådet.
Flere studier må til for å skjønne hva som har skjedd med de finske barna, skriver Santavirta og kollegaene i artikkelen i Jama Psychiatry.
Det er også viktig å huske at studien har visse svakheter.
Den er for eksempel en observasjonsstudie. Slike undersøkelser kan aldri slå fast hva som fører til hva. Vi kan dermed ikke være sikre på at bortsendelsen i barndommen til foreldrene var årsaken til at ungene hadde større risiko for psykisk sykdom. Forskerne kan ikke utelukke at andre ting ved foreldrene kan ha påvirket ungene.
Interessant kjønnsforskjell
Studien støtter ideen om at krigsopplevelser kan ha konsekvenser for kommende generasjoner, skriver Theresa S. Betancourt fra Boston College School of Social Work og to kollegaer i en kommentar i Jama Psychiatry.
De roser den grundige studien, og mener det er spesielt interessant at resultatene viste så store forskjeller mellom kjønnene: Det ser ut til å være bare kvinnene som sliter med effekten etter bortsendelsen. Dette er noe man bør studere nærmere, skriver kommentatorene.
Men de mener vi må være varsomme med å overføre disse resultatene til dagens krigsrammede barn. De har ofte vært utsatt for større traumer over lengre tid.
Betancourt og co påpeker også at tidligere forskningen på overføring av krigstraumeeffekter mellom generasjoner har gitt sprikende resultater.
Det er viktig at nye studier forsøker å nøste i disse kompliserte sammenhengene, konkluderer de.
Referanse:
T. Santavirta, N. Santavirta, S. E. Gilman, Association of the World War II Finnish Evacuation of Children With Psychiatric Hospitalization in the Next Generation, JAMA Psychiatry, november 2017.
T. S. Betancourt, D. Thomson, T. J. VanderWeele, War-Related Traumas and Mental Health Across Generations, JAMA Psychiatry, november 2017
